I samtaler med mennesker i menigheten, og også i lovsangen, kan jeg mange ganger savne vitnesbyrdet om hva Jesus gjorde for deg, meg og låtskriveren. Jeg savner det nære. Hvem var Han for deg og hva gjorde han for deg?

Bilde: amurca

Det kan av og til virke som Jesus blir noe teoretisk. Det er som om Emmausvandrerne sin bekjennelse, – Brant det ikke i våre hjerter da han var sammen med oss, er fjern.

I bibelen ser vi svært ofte at mennesker fikk et personlig møte med Ham. Det kan være Paulus som falt ned av sin «høye hest» i møte med Jesus. Det kan være Peter som først fornektet Ham tre ganger for deretter å få et personlig møte med Ham. Det kan være kvinnen som drev hor og får et personlig møte med Jesus.

Det er hele tiden personlige nære møter.

I Johannes åpenbaringen står det noe om å gjøre de første gjerninger på nytt, og om å komme tilbake til den første kjærlighet.

Ja, det er nettopp det. Vi må ikke glemme hvor vi kommer fra. Vi må heller ikke glemme hvordan Jesus forandret våre liv. Det er takket være Jesus du er der du er.

Noe er du tilgitt og noe har du blitt hjulpet ut av. Det er det Jesus kom for. Han kom for å ta din straff. Han kom for å løse de som var bundet og slippe fanger fri. For den sønnen får frigjort, blir virkelig fri.

Gjennom hele bibelen finnes det så mange forskjellige veier til lovprisning. Mange av dem kommer av at Gud har grepet konkret inn i noens liv. Det kan man også ofte se i eldre kristne lovsanger, salmer og åndelige viser.

Den lovprisningen savner jeg. Den oppriktige gleden og takknemligheten til hva Jesus gjorde nettopp for deg.

Den som er mye tilgitt, elsker mye. Og den som elsker Ham, holder Hans bud.

Så blir mitt spørsmål: Hva gjorde Jesus for deg?

Han må bli en personlig virkelighet, ikke en teoretisk størrelse lovprist med mange vanskelige og fjerne ord, og lite nærhet.

Men har du ikke møtt Ham personlig, står Jesus fortsatt der og spør hva han kan gjøre for deg. Han kom til syndere, og til de bundne. For å løse og sette fri.