Jeg tror de fleste vil si at tillit er svært viktig i nære forhold, men i det vi begynner å kontrollere hverandre går det også ut over kjærligheten. Vi må stole på det våre nærmeste sier. Unntaket er når tillitten må gjenvinnes eller noe skurrer enormt.
Bilde: Høyre
Mange som har uttalt seg om den pågående aksjesaken med Erna Solberg og hennes mann, mener Erna Solberg burde gjort som Anniken Huitfeldt. I stedet for å fortelle hele Norge at mannen hennes hadde ført henne bak lyset, burde Erna Solberg sagt at hele ansvaret var hennes. Det var det Huitfeldt gjorde.
Likevel, disse sakene fremstår ikke like. Mannen til Huitfeldt skal ha vært klar over habilitetsreglene, men ha misforstått dem. Mannen til Solberg skal bevisst ha ført Erna Solberg bak lyset gjennom mange år. Og det mens hun var Norges øverste leder. I hvert fall utad virker det siste forholdet som en mye større tillitskrise enn det første.
Jeg vil likevel si at det riktige fra starten av, ville vært om Erna Solberg hadde fulgt Anniken Huitfeldts eksempel. Rett og slett for å vise at hun og mannen sto sammen i dette. Uansett ville ektemannens svik kommet frem. Men da kanskje på en bedre måte. Trolig ville det gjort saken lettere å håndtere innad i familien.
Men stormen ville kommet. Pressen er på. Opposisjonen er på. Samfunnet må vite. Spørsmålene stilles: kan vi ha tillitt til Erna Solberg, kan hun stille som statsministerkandidat ved neste valg?
De fleste mener denne saken og liknende, ødelegger tilliten til politikere og demokratiet. Noe det selvfølgelig også kan.
I dette ulmer det en stadig tilbakevendende tanke om Erna Solberg kan ha visst om ektemannens mange aksjekjøp.
Og i det verste scenarioet kan Sindre Finnes ha tilegnet seg innsideinformasjon gjennom Erna Solberg sitt embete som statsminister. En posisjon hvor Solberg har stor innvirkningskraft på aksjekurser og stor tilgang på informasjon.
Det siste scenarioet er straffbart.
Det er selvsagt viktig å komme til bunns i saken, slik at samfunnet kan være sikre på at det ikke har forekommet korrupsjon. Politikere, eller for den saks skyld embetsfolk, kan ikke berike seg gjennom god informasjonstilgang.
Imidlertid er det et annet spor som også bør følges opp. Det virker å være et krav i det offentlige rom at Erna Solberg burde ha tilegnet seg den nødvendige kunnskapen om ektemannens aksjehandel, fordi det er hun som er den ansvarlige.
Et par av spørsmålene i NRK sitt intervju med Erna Solberg i dag 21. september 2023, er gode eksempler på hvordan hun hele tiden stilles ansvarlig for at situasjonen er blitt som den er blitt. Journalisten spør:
«Men uavhengig av dette, er det jo politikerens ansvar å sikre habilitet. Du har ikke hatt orden på den?»
«Men som statsminister har du jo makt til å skyve på aksjekursene. Burde ikke en så mektig person som deg gjøre noe annet enn bare å stole på at alt er i sin skjønneste orden.»
Vi må ikke glemme at dette er nære relasjoner. Og nære relasjoner handler om tillitt. Når Erna Solberg flere ganger har stilt spørsmål om aksjekjøp til sin ektemann, har hun hele tiden blitt betrygget. Når ektemannen gjennom intervjuer og også til statsministerens kontor, i tillegg har betrygget at han ikke driver aksjehandel, og at dette har foregått i svært liten skala, er det vanskelig for Erna Solberg ikke å tro ham.
Jeg tror dette ansvarlighetskravet som stilles til Erna (om det hun har sagt er sant, og det er det foreløpig mye som tyder på at det er) er et krav som de fleste av oss ikke hadde klart å oppfylle.
Derfor mener jeg det er ufruktbart og galt og fortsatte å snakke om hennes ansvarlighet. Tross alt var hennes ektefelle fullstendig klar over habilitetsreglene. Han har også bevisst holdt sin aksjehandel skjult.
På mange måter ser det ut som Solbergs ektefelle har et problem. Det er tross alt ikke bare bare å føre både statsministerens kontor og ektefellen, som også er Norges statsminister, så grundig bak lyset. Det minner om hvordan vi mennesker gjør når lysten har begynt å bestemme over våre handlinger. Vi gjør det motsatte av det vi vet er rett.
Jeg tror Ernas ektefelle trenger hjelp, og jeg tror det er et stort behov for å bygge opp tillitt. I en slik situasjon er det naturlig at den som er utsatt for grovt tillitsbrudd i en kortere periode tar mer kontroll.
Men en slik kontroll tas ikke i en nær relasjon før det er strengt nødvendig og kortene er kommet på bordet.
På det tidspunktet må den som har ført andre bak lyset tåle dette.
Skulle vi fremover få lover og regler som tilsier at verken statsråder med stab eller embetsfolk kan eie aksjer, vil det kanskje være en god ting. Men heller ikke det vil beskytte oss mot at mennesker fristes til å gjøre det motsatte av det de forstår er rett. I beste fall vil det begrense det.
For noen dager siden gikk det virkelig opp for oss hvordan Guds ord kan hjelpe mennesker gjennom vanskelige tider. UtenTvil publiserte en artikkel i avisen Dagen, og temaet var alvorlig og lite oppløftende for kristne. Likevel var responsen trosstyrkende.
Foto: Erlend Sundar
Men først litt om Noah og arken. Da Noah begynte å bygge det skipet Gud hadde talt til ham om i en åpenbaring, viste han med sine gjerninger at han forsto sin tid, og at han trodde det Gud hadde sagt.
Gud hadde talt til Noah og sagt at Han ville ødelegge jorden fordi menneskets ondskap var blitt stor:
«Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden. Du skal lage deg en ark av sypresstre …»
Guds ord om dom stemte med hva Noah så. Hadde det ikke gjort det, ville ikke Noah trodd ham. Noah så uretten, volden, ondskapen og lovløsheten rundt seg. Det Gud sa var sant. Han så at både han selv og menneskene rundt seg trengte frelse.
Og Noah trodde Gud. Ikke bare i ord, men også i handling. For Gud talte ikke bare om ondskapen til mennesket, og om hvordan han skulle la en flom komme over verden. Gud talte også om hvordan du kunne bli reddet og frelst fra dommen. Derfor ble Noah det Bibelen kaller rettferdighetens forkynner. Rettferdigheten av tro.
Noah fikk sikkert mange muligheter til å fortelle andre om hvorfor han bygget et stort skip. Jeg vil også tro at han hadde nød for andre mennesker: «Vil dere bli med å bygge. Det vil bli din redning»
Dessverre forteller historien at ingen tok imot tilbudet utenom hans egen familie. Noah ble sikkert både spottet og ledd av i sin tid: «Jaha, nå har du bygd i 50 år. Hvor blir det av denne vannflommen, og Guds dom?»
Da UtenTvil publiserte en artikkel i avisen Dagen for noen dager siden, fikk vi se noe av den samme troen som Noah hadde. Store ord om tro kanskje, med likevel sant fordi Bibelsk tro alltid har handlet om gjenkjennelse og sannheten i Guds ord. I dette tilfelle av egen samtid. Artikkelen handlet om trosfrihet og forfølgelse av kristne i Vest-Europa og Norge, og var på ingen måte lystig lesning. Likevel ble den dårlige nyheten trosstyrkende for mange.
Apostelen Peter sier at det profetiske ord er som et lys som skinner på et mørkt sted:
«Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»
Det profetiske ord er skrevet for lenge siden, og peker på noe som skal skje i fremtiden. Når dette går i oppfyllelse, skaper det tro. Det viser at det er sant og helt etterrettelig, og at avsenderen er sann.
En del av de som leste artikkelen til UtenTvil i avisen Dagen, pekte nettopp på Guds ord for å forklare hvordan det kan ha seg at forfølgelse nå er på dørterskelen til de kristne i Europa.
Og mange av disse kommentarene handlet om hvordan vi som kristne skal oppleve forfølgelse i tiden før Jesus kommer igjen:
«Dette er bare begynnelsen. Vi må være klar til å bli straffet for å stå på Guds ord fremover, det gjelder også fengselsstraff. Alt dette står det om i Bibelen og er et tegn på at vi lever i de siste minuttene av vår tid her på jorden.»
«Veldig trist utvikling .. det står skrevet om dette i vår Bibel .. og det skjer det som er nedskrevet ..»
«Spesielle tider vi er inne i. Her i vestlige land nærmer vi oss tider med forfølgelse om vi vil stå fast på Guds Ord.»
«Og Bibelen går i oppfyllelse på alle plan!! Takk og lov!!»
«På den dagen skal dere ikke tenke på hva dere skal si for jeg skal legge de rette ord i deres munn når dere blir ført fram til «domstolen». Vi vil bli anklaget, men hvis vi begynner å stole på Guds ord så vil han tale til alle de som anklager oss for vår tro og en annen lovnad fra Gud er at han vil stadfeste sitt ord med kraft.»
«Tidens tegn viser oss klart at Jesus kommer, se det lysner (mens det egentlig virker mørkt) dag for dag på himmelen…»
«Ja, om bare menneske visste hvor nær vi er enden av vår tid (den er svært nære).»
Det er åpenbart at de som har skrevet kommentarene over, er lesere av Bibelen. De gransker skriften for å forsøke å finne ut hvilken tid de lever i.
Når det så begynner å bli vanskelig tider rundt oss, skaper ikke dette mørket bare vondt. Det hjelper oss å forstå at det ikke er lenge til Jesus kommer igjen. Dermed skaper det også håp.
Derfor er det så viktig hva du læres opp i. For det du læres opp i skaper grunnlaget for hvordan du ser virkeligheten rundt deg og hvordan du tror i henhold til det.
Må Gud velsigne oss til å lese og granske skriftene.
På Malta står en mann tiltalt for blant annet å ha fortalt sitt vitnesbyrd om hvordan Jesus forandret livet hans. I Finland står en tidligere innenriksminister tiltalt for å ha sitert bibelen. Trosfriheten er under sterkt press i Vest-Europa. Alvoret står på dørterskelen til de kristne i Europa.
6. april 2022 intervjues Matthew Grech, på den da ubetydelige og nettbaserte nyhetskanalen, PMnews. Grech forteller sitt vitnesbyrd om hvordan han fikk et møte med Jesus, og om hvordan dette forandret livet hans.
I mange år hadde han levd som homofil. Etter møtet med Jesus, utfordret bibelen ham, og i dag er han ikke lenger homofil.
Han forsvarer også å gi hjelp til andre som kommer i samme situasjon som han selv var i, og som ønsker hjelp. Han bruker et eksempel: hva om en far med kone og flere barn begynner å kjenne en seksuell dragning mot menn? Burde vi ikke kunne hjelpe ham om han ønsker hjelp for å bli værende hos sine barn og sin kone?
Det er også viktig å si at PMnews er en sekulær kanal som stiller Grech en rekke kritiske spørsmål.
Det PMnews eller Matthew Grech ikke hadde forestilt seg, var det som skulle komme i etterkant. Noen dager senere siktes de for å ha drevet reklame for konverteringsterapi, noe som er forbudt på Malta. I 2016 ble Malta det første landet i Europa som fikk en konverteringslov.
Saken er fortsatt i en rettsprosess. Etter maltesisk lov kan Grech og nyhetsmediet, om de dømmes skyldig, straffes med en bot på fem tusen euro eller fem måneder i fengsel.
Parallelt foregår det en rettssak i Finland hvor Päivi Räsänen, en tidligere finsk innenriksminister, er tiltalt for å ha sitert bibelen.
Det som satte i gang prosessen mot henne var en twitt hun publiserte i 2019. Bakgrunnen var at den finske kirken støttet pride. Räsänen stilte spørsmål om hvordan kirken kunne godta noe som bibelen omtaler som synd. Hun la også ved et bilde av apostelen Paulus sin undervisning om dette fra Romerbrevets kapittel 1.
Siden har aktor i saken siktet henne for to liknende forhold. Det ene fra så langt tilbake i tid som 2004. Det andre av noe nyere dato. Siktelsen for de tre forholdene lyder på hat mot folkegrupper.
Saken til Räsänen har allerede vært gjennom en lavere rettsinstans. Der ble hun frikjent. Aktor anket, og nå er saken akkurat avsluttet i lagmannsretten. Dom forkynnes innen november.
I begge disse sakene er det sterke lhbtq-krefter som presser på.
Hva som nå venter er ikke godt å si.
Imidlertid er jeg i likhet med Päivi Räsänens enig i at om hun blir funnet skyldig, kan det være starten på en langt mer uhyggelig situasjon for trosfriheten i Europa, Norge inkludert.
Räsänen tror at om hun blir funnet skyldig, vil det starte forfølgelse i Finland. Hun mener også at det vil ha innvirkning på andre europeiske land fordi lhbtq-nettverket er sterkt. Hun mener aktoratet ønsker å statuere et eksempel med henne, slik at andre ikke tør å bruke sin rett til å tale og utrykke sin tro.
Jeg tror hun har helt rett.
Også Matthew Grech uttrykker noe av det samme.
Om vi vinner saken, og den blir anket, kan den holde på i lang tid. Saken er veldig skremmende for kristne, men også for journalister som ønsker å løfte fram andre syn på saken. Situasjonen vil skape stigma, frykt og selvsensur i samfunnet. Det er forferdelig, sa Grech nylig til den kristne tv-kanalen, CBN news.
Begge sakene er tegn på en urovekkende utvikling når det gjelder både tros- og ytringsfrihet i Europa og Norge. For også Norge forsøker å stable på beina en lov mot det som kalles konverteringsterapi. En lov som vi ikke vet rekkevidden av før loven er et faktum. Kanskje gir saken på Malta oss en pekepinn om hva vi har i vente.
Det samme gjelder saken i Finland. Også Norge har en lov, nemlig paragraf 185 i straffeloven, som likner den loven den tidligere innenriksministeren i Finland står tiltalt for å ha brutt.
Frem til i dag har trosfriheten stått sterkt i Norge. Det gjør at hatparagrafen er holdt i sjakk. Slik har det også vært i Finland.
Nå settes dette på prøve av påtalemyndighetene i Finland.
Taper Grech og Räsänen, vil det bli vanskelig å forkynne Romerbrevets kapittel 1 uten at det får konsekvenser. Tidligere homofile vil også få store problemer med å vitne om hva som har skjedd med dem.
Imens burde vi alle be for disse to. Vi kan selv havne i samme situasjon en gang. I en kanskje ganske nær fremtid.
Det er bibelen som i ytterste konsekvens nå er på tiltalebenken.
En av de vanskeligste og mest dyrebare kvalitetene å tilegne seg er ydmykhet. Ofte må vi føres til et punkt hvor det ikke er andre alternativer enn ydmykhet igjen i verktøykassa før vi virkelig kan lære den personlig å kjenne.
Det rare er likevel at selv om de fleste mennesker liker når andre er ydmyke, har vi mye større problemer med å være det selv. Årsaken er at vi er redde for å blottlegge oss, og å være sanne. Selv om det ville være det rette å gjøre.
Paradokset er at ydmykhet fører til at vi kommer styrket ut av en situasjon. Både i forhold til mennesker og i forhold til Gud.
Bibelen snakker mye om både sannhet, ydmykhet og det å gå på krokveier eller å leve i mørket. Selve evangeliet åpenbarer seg gjennom disse begrepene. Går du på krokveier, er du uredelig og lur i ordets dårlige betydning. Lever du i mørket, er det noe du skjuler, noe du vet er galt, og vil bli oppfattet slik av andre også.
Det fører til en dårlig samvittighet.
Rent bibelsk kan du si at loven forteller oss hva vi ikke skal gjøre, hva som er galt.
Heldigvis sier bibelen noe mer enn det. Den sier at alle mennesker gjør det gale, og at det var derfor Gud sendte sin egen sønn for å sone den straffen du og jeg skulle hatt på grunn av våre dårlige ord, tanker og gjerninger.
I bibelen står det at Moses kom med loven, Jesus kom med nåden og sannheten.
For over tyve år siden kom en mann fra mitt hjemsted til tro på Jesus (han var en av flere). Han hadde vært med på et kristent møte. Der hadde de sagt at om du ikke var en kristen, kunne du be Jesus om tilgivelse for dine synder.
Da denne mannen satt for seg selv utpå kvelden, tenkte han at han skulle ta Jesus på alvor. Han satt seg derfor ned og begynte å be Jesus om tilgivelse. Først for de gale tingene han hadde gjort den siste tiden. Deretter hadde det ballet seg på, og han kom på mer og mer.
Plutselig mens han ba, skjedde det noe fantastisk. En utrolig kjærlighet og kraft kom over ham, og han begynt å gråte. Fra det øyeblikket visste denne mannen at han var en kristen.
Det som hjalp ham ovenfor Gud var altså ikke alle hans gode tanker, ord og handlinger, men sannhet og ydmykhet.
Jesus kom ikke til de rettferdige, men til synderne.
I Lukas evangeliet (Luk 18.9-14) er det en veldig fin liten historie som handler om nettopp dette.
«En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre:
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!»
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Jeg tror noe av det verste som kan skje med oss er at vi ikke ser våre egne synder, kun andres. Vi ber aldri om tilgivelse. Verken til Gud eller til mennesker.
Men på den måten blir det aldri noen forsoning. Aldri noen forløsning. Verken i det menneskelige eller i forhold til Gud.
Men ydmyker vi oss, skal vi finne nåde. Derfor er det håp for alle mennesker.
Det er noe dypt menneskelig med Bjørnar Moxnes og solbrilletyveriet. Spesielt hvordan han reagerte etter at saken ble kjent.
Bilde: Rødt.no
I stedet for å innrømme hva han har gjort, forsøker han å komme seg unna.
– Jeg har nå vedtatt forelegget på 3 000 kroner som jeg mottok kl. 15.06. På Gardermoen fredag for to uker siden fikk jeg inntrykk av at det var snakk om et forenklet forelegg, men det har jeg antakelig misforstått, sa Moxnes til NRK, og fortsatte:
– Mitt ønske har vært å gjøre opp for meg. Jeg har jo gått ut av en butikk med briller uten å betale, så selv om det ikke var med vilje er det ryddigst sånn.
Han ga dermed inntrykk av at det var en forglemmelse. Gjort opp for seg, hadde han også. Alt hørtes redelig ut. For en stortingsrepresentant gjør seg vel ikke til kjeltring for 1200 kroner.
En slik historie kan nok mange kjenne seg igjen i. Hadde saken stoppet der, ville dette vært en litt småfestlig historie om en distre mann. Ganske lik mange av oss, vil jeg tro.
Imidlertid stoppet ikke saken der.
Det viste seg nemlig at etter at Moxnes hadde kommet ut av butikken, tok han brillene fram, rev av prislappen og puttet brillene i sin egen bagasje.
Det Moxnes ikke visste var at vekterne på Gardermoen hadde fulgt med på ham. De sier indirekte at hvis Moxnes hadde gått tilbake til butikken med brillene, ville det ikke vært noen sak. Når de ser ham putte brillene i bagasjen, er det straks verre. Når så vekteren konfronterer Moxnes, nektet han først for at han hadde brillene.
Denne delen av historien fikk ikke offentligheten del i. Ikke i første omgang.
Når pressen spør om den nye informasjonen, svarer Moxnes at han fikk panikk når han fant ut at han hadde tatt brillene med seg ut av butikken. Hva ville offentligheten tenke? Derfor puttet han heller brillene i bagasjen.
Nå begynner historien hans å skurre for mange. Det fornuftige ville vært å gå tilbake til butikken. Men han sier han fikk panikk.
Fortsatt velger nok en del å tro på ham. Men det er under sterk tvil.
Så skjer noe som tipper alt. Det publiseres en video av hele tyveriet. Alt som skjer i videoen ser overlagt ut. Selv om veldig mange ikke forstår hvordan en stortingsrepresentant og partileder kan gjøre seg til tyv for et par solbriller til 1200 kroner, er det nettopp det mange nå tenker.
Det er noe dypt menneskelig med denne saken. En mann fristes, gjør noe galt, og når mannen blir tatt forsøker han så å skjule det gale han har gjort.
Generelt er det flere måter å gjøre det på. Enten kan man hardnakket benekte at en har gjort noe galt, eller en kan forsøke å bortforklare det ved å presentere en alternativ forklaring.
I begge tilfellene er det stoltheten som slår inn. Å innrømme feil, ydmyke seg, er å tape ansikt ovenfor andre. Hvem vil vel blottstille sin egen svakhet? I tilfellet Moxnes, var det mye å tape om han ble tatt.
Og kanskje er det slik at desto større konsekvenser av å bli tatt, dess større blir behovet for å skjule det man har gjort. Derfor er det veldig menneskelig å lage historier i håp om å slippe unna. Man gjør som Moxnes; benekter, skjuler eller fortelle halve sannheter.
I mange tilfeller kommer man seg også unna. For det er ikke alltid det er et kamera som fanger det vi har gjort. Moxnes var uheldig på den måten.
Kanskje er ikke du så uheldig som ham, men det gjør deg ikke til noe bedre menneske enn Moxnes.
Spørsmålet er om du ikke selv har svin på skogen. Og kanskje er det verre ting enn å stjele et par solbriller.
Det gjør selvsagt ikke handlingene til Moxnes rett, men alle burde i hvert fall nærme seg saken med en viss ydmykhet.
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…