Ondskapen i gapestokk

Ondskapen i gapestokk

Det finnes et eksempel på at menneskets ondskap og de onde ånder fikk makt over Jesus. Ikke slik at Han som en følge av det falt i fristelse og gjorde det onde, men en makt der ondskapen fikk fritt spillerom. Og det var Gud som lot det skje.

Jesus sitt oppdrag var å gjøre slutt på djevelens gjerninger på jorden. Derfor drev Jesus ut onde ånder av svært plagede mennesker, mennesker som var sterkt bundet til å gjøre det motsatte av det de ville.

Han kunne gjøre disse mektige gjerningene fordi det var gitt Ham en myndighet ovenfra, ifra Faderen. I Jakobs brev står det at de onde ånder vet at det kun finnes en Gud og de skjelver.

Gjennom alle evangeliene kan vi lese om hvordan Jesus talte med myndighet til de onde åndene og drev dem ut av mennesker.

Likevel var det spesielt en periode hvor de onde åndene fikk makt over Jesus. Ikke slik at Jesus falt i fristelse, eller de onde åndene fikk kontroll over Guds sønn. Nei, ikke en slik makt.

Det hele starter i Getsemane.

Jesus er i inderlig bønn til sin Far i himmelen. Han vet hva som ligger foran ham, og han ber faktisk om å slippe lidelsene som venter, men at Guds vilje måtte skje. Vi vet av evangeliene at lidelsene kom. Det var uunngåelig.

Mens Jesus er i Getsemane, kommer en stor flokk mennesker for å ta Ham. Jesus sier til dem:

«Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»

Jesus blir så ført vekk. I møte med verdens lys settes nå ondskapen i gapestokk.

Foran Ham venter en usedvanlig urettferdig rettssak, der menneskefrykt, mennesker som ønsker ære av hverandre, mennesker som vil beholde sin posisjon, spott, konspirasjon, falsk anklage og misunnelse åpenbarer seg i all sin gru.

Vi kan nærmest visuelt se hvordan de onde åndene manifestere seg. Ja, det er virkelig «mørket som rår.»

I Johannes evangeliet står det noe veldig viktig:

«Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.» (Joh. 10.17)

Gjennom sin død stilte Jesus menneskets ondskap og ondskapens åndehær åpenlyst til skue. I brevet til Kolosserne står det:

«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.»

Men dette var ikke en situasjon som var ute av kontroll, selv om det nok opplevdes slik for disiplene som hadde vært sammen med Jesus.

I profeten Jesaja kapittel 53 står det at det behaget Gud at Jesus ble knust:

«Men det behaget Herren å knuse ham», kan vi lese i vers 10.

Ondskapen måtte fram i lyset. Og her blir det stilt fram til alles skue. En uskyldig og ren måtte sone hele verdens synder, slik at vi kunne få tilgivelse for våre synder.

Men Jesus kom ikke bare for å gi sitt liv. Han kom også for å ta det tilbake.

Tre dager etter sin død, reiser Gud Ham opp igjen.

Ondskapen trodde den hadde seiret. Men i stedet var det livet og lyset som seiret: Jesus, Guds sønn, vant gjennom å bli fattig for at vi kunne bli rike.

Han er oppstanden.

Må Gud velsigne deg!

Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror

Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror

En av historiene i bibelen som virkelig viser hvordan evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, er historien om familien til Kornelius.

Apostelen Peter blir på underfullt mirakuløst vis tilkalt til Kornelius sitt hus. Der begynner han å tale om Jesus, om alle Hans gjerninger, om hvordan profetene i det gamle testamentet har vitnet om Ham, om hvordan Han ble korsfestet og om hvordan Gud reiste Ham opp.

Peter forkynte enkelt evangeliet om Jesus Kristus. Under forkynnelsen skjer noe som mange, mange millioner av kristne har opplevet etterpå, og som bibelen beskriver best:

«Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene.»

Jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde da jeg kom til tro på Jesus.

Jeg var helt alene hjemme hos foreldrene mine. Mens jeg sitter og leser bibelen, skjer noe som for meg var hundre prosent uventet. Først opplever jeg at det jeg leser er det vidunderligste i verden. Det begynner å «bruse» inne i meg.

Og plutselig kommer det en kraft. Den strømmer gjennom meg. Jeg gråter og jeg ler om hverandre.

Det var et møte med Guds kraft. Jeg visste ikke om at noe slikt kunne skje før dette skjedde meg, og jeg ante ikke hva den Hellige Ånd var. Etter om lag tjue minutter hadde jeg fått en full visshet om at Jesus var Guds sønn.

Dette var mitt første møte med den Hellige Ånd, og med Jesus.

Mange ganger etterpå har jeg sett liknende skje med andre. Spesielt husker jeg møter i Evangeliesalen Berøa i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, hvor mennesker gråt under forkynnelsen av evangeliet. Det var ikke vanskelige ord. Ordene kom fra enkle troende mennesker som selv hadde møtt Jesus. Den Hellige Ånd virket med under evangeliets forkynnelse.

Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus, og å overbevise om synd rettferdighet og dom. Ikke for å fordømme, men for at hvert kne skal bøye seg for Jesus Kristus og for at mennesker skal få syndenes tilgivelse ved troen på Ham.

Vi får Ånden ved å høre, og det er Jesus som døper i den Hellige Ånd.

Det er det som er fantastisk med evangeliet. Det er ikke bare ord. Det er Ånd og det er liv.

I den siste setningen i evangeliet etter Markus står det noe som er betegnende:

«Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.»

Akkurat slik det skjedde da apostelen Peter forkynte for Kornelius sitt hus. Ånden falt på de som hørte. Herren hadde virket med.

Det er ikke annerledes i dag. Ordet forkynnes av enkle mennesker som tror. Ånden kan falle.

Du trenger verken høy utdannelse eller å være noe spesielt. Du trenger bare selv å ha møtt Jesus, og ha fått den Hellige Ånd. Resultatet kan bli det samme som når Peter forkynte.

Må Gud velsigne deg som vitne om Jesus!

Troen glipper og kalkuleringen begynner

Troen glipper og kalkuleringen begynner

Det er så lett å begynne å kalkulere. Vil det gå, eller vil det ikke gå? Har jeg nok folk med meg, eller har jeg det ikke? Om jeg snakker på den eller den måten, vil jeg vinne på det eller vil jeg tape på det? Har jeg nok penger til å få det gjennomført?

Vi gjør det hele tiden.

I bibelen kommer denne kalkuleringen spesielt når vi slutter å stole på Gud. Slik det gjorde med kong David, beskrevet i første Krønikerbok kapitel 21. Kong David hadde fått det for seg at han skulle telle Israel. Vi skjønner ut fra teksten at det han setter i gang med ikke er rett. Det står at han blir egget av satan.

En av hans nærmeste forsøker å stanse ham fra dette: «Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?»

Men David lar seg ikke stoppe. Han er fast bestemt på å telle folket.

Det store spørsmålet er hvorfor dette er så galt sett i lys av bibelen.

Svaret er at David hadde begynt å se på sin egen kapasitet og styrke, fremfor å stole på Gud. Han hadde begynt å kalkulere. Det er som vi kan høre han tenke: – Om den og den fienden går mot oss, vil vi da klare å stå imot?

Rett etter at David blir salvet til fremtidig konge av profeten Samuel, skjer noe som står i dyp kontrast til denne besettelsen om å telle folket.

David ser hvordan kjempen Goliat og filisteren håner Guds folk. Det gjør ham nidkjær. Uten å se på sin høyde, sin alder, sine våpen eller sin rustning, utfordrer han kjempen Goliat til kamp.

Brødrene til David ler av ham. Men David lar seg ikke stoppe. I 1. Samuelsbok sier David noe som forteller noe om hans tillitt til Gud.

«Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.» (1.sam.17.45)

David kalkulerte ikke. Han gikk i tro på Gud.

Slik må det også være med oss. Vi som begynte i ånd, må ikke fortsette i kjød. Guds rikes fremgang handler om tillitt til Gud, ikke til våre egne evner eller mengden folk.

Og det er ikke sikkert det å stole på Guds Ord står helt i stil med din tanke om hva som lønner seg, eller hva som er lurt.

Må Gud velsigne deg til å vandre i tro!

Dårlig selskap skaper dårlige vaner

Dårlig selskap skaper dårlige vaner

Noe av det merkeligere og virkelig uforståelige som hunden gjør, er at den etter å ha kastet opp finner på å gå tilbake til oppkastet for et måltid. Det er litt i kategorien «du tror det ikke før du får se det». Men det er helt sant. Og det er akkurat like ekkelt som det høres ut.

Så kan man lure på hvordan i alle dager den kan finne på å spise opp igjen det den har spydd ut?! I bibelen brukes overnevnte obskure matinntak som et bilde på de som har fått oppleve frelse og utfrielse fra det urene i verden, for så å bli liggende under for det igjen.

Du kan lese om det i Peters andre brev, og det andre kapitlet: «For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem. Da er det gått med dem som det treffende heter i ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen.» (2.Pet. 20-22)

Så spørsmålet blir hvorfor noen vil gå tilbake til sin tidligere livsstil, om den kan sammenliknes med hundens spy?!

Noen ganger så glemmer vi hva vi ble frelst fra, og konsekvensene av de gale handlingene. Så som hva baktalelse førte til, hva rus førte til, hva pengekjærhet førte til, hva pornografi førte til, hva uforsonlighet førte til og hva selvhevdelse førte til.

For en del år siden hadde jeg en del kontakt med en kar som hadde fått oppleve en kraftig inngripen av Jesus i sitt liv. Han hadde tidligere hatt et rusproblem, men var blitt rusfri.

Så en varm vakker solskinnsdag var han sammen med noen kompiser på Aker brygge i Oslo. Gutta tenkte å ta en øl. Han tenkte at en øl kunne vel han også ta. Være litt sosial. Slappe av litt.

En øl ble til to. To ble til fem. Etter hvert ble han full og ble med gutta på nachspill. Alkoholen gjorde at han mistet dømmekraften helt, dermed ble det også amfetamin. Dårlig selskap skaper dårlige vaner.

Det ble en lærdom for ham om å holde seg unna. Sette grenser og heller holde seg til Jesus.

Er du en av de som har glemt hva Jesus tilga deg og satte deg fri fra, og har begynt å lefle med det samme igjen?!

Stopp med det samme. Det du driver med har den samme dårlige utgangen som alltid. Enden på visa er den samme.

Gå til Jesus. Be om tilgivelse. Ikke vær som hunden som går tilbake til sitt eget spy, eller den rene grisen som velter seg i søla.

Målet med ditt liv er ikke en kortvarig nytelse av synd, men en evighet med Gud.

Men den som har lidd i kjødet er ferdig med synden.

Feil signal fra pinsebevegelsen

Feil signal fra pinsebevegelsen

Den 24.februar skrev Gordon Tobiassen, forkynner for Israel-organisasjonen Ordet og Israel, et innlegg på facebook. I innlegget går han langt i å diskutere for at krigen i Ukraina kan være gnisten som starter det bibelen omtaler som Gog-krigen, den store endetidskrigen. En krig som skal få sitt endelige oppgjør i Israel. Ledelsene i pinsebevegelsen går ganske hardt ut mot ham. Det er helt feil signal.

Som en av forkynnerne i Norge med størst interesse og innsikt i det profetiske ord og Israel, er det ikke rart at Gordon Tobiassen omtaler Gog-krigen. Og kapitlene hvor denne krigen omtales burde i høyeste grad granskes av flere enn ham. Noe som garantert også blir gjort.

For noen uker siden var det omtrent ingen som trodde at Russland kunne finne på å angripe Ukraina. På grunn av den svært raske og voldsomme omveltningen i verden, som en følge av at Russland faktisk gjorde det, skapes det åpenbart et behov for å granske bibelen. Mange spør seg om denne krigen er omtalt i bibelen på en eller annen måte.

Kapitlene om Gog-krigen er derfor svært nærliggende. Troende mennesker ønsker å vite hvilken tid vi lever i.

Jesus skriver om viktigheten av å forstå tiden vi lever i når han sier: «Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier dere: Det blir godt vær, for himmelen er rød; og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.» (Mat.16.2-3)

Så er det selvfølgelig også viktig at det forkynnere taler fra talerstolen er etter Guds ord. Det må ikke bli spekulativt. Det gjelder også i denne saken.

Når det er sagt, er det ikke innlegget fra Tobiassen som skaper hodebry og urolige tanker. Det er det uttalelsene fra pinsebevegelsens daglige leder som gjør.

For den 1. mars uttaler hun følgende til avisen Dagen:   

«– Det siste både Ukraina og vi trenger er at det spres mer frykt, sier daglig leder i Pinsebevegelsen, Ingunn E. Ulfsten, til Dagen.

Hun reagerer på teoriene som blir spredt og oppfordrer kristne til i stedet å støtte det ukrainske folk.

– Nå er det tid for å be for Ukrainas folk og våre trossøsken, samt å støtte opp om innsamlingsaksjoner for humanitær hjelp til alle flyktningene og de som er igjen i landet.

– Nå må vi ikke miste fokus og la oss lamme, men fokusere på hva vi kan gjøre helt konkret. Vi ser at pinsemenighetene støtter opp om dette, sier Ulfsten.»

Hun sier ingenting om hvorvidt det Gordon Tobiassen sier er sant eller ei, men at han sprer frykt ved å snakke om endetidskrigen.

Mye av det Jesus, apostlene og profetene sier om endetiden handler om svært tøffe ting. Det handler om forferdelige kriger, om kjærligheten som blir kald fordi lovløsheten tar overhånd (med de følger det har for oss som enkeltmennesker), og om voldsomme naturkatastrofer.

I seg selv er alt dette absolutt noe som kan skape frykt. Ikke minst skaper det frykt når vi står midt oppe i det.

Om det er slik at mange tegn i tiden i dag samsvarer med det Jesus, apostlene eller profetene forutså, håper jeg ikke at pinsebevegelsens ledelse mener at det ikke skal forkynnes.

Tro og frykt er to motsetninger. Det ene hemmer deg. Det andre styrker deg og får deg til å handle. Frykt kommer ikke av forkynnelsen. Tro kommer av forkynnelsen. Og sammen med troen dukker også tillitt og håp opp.

Derfor er de alvorlige uttalelsene til Jesus, apostlene og profetenes om endetid noe som skaper tro, ikke frykt.

Når vi ser deres ord om endetiden gå i oppfyllelse, viser det oss en sann Gud. En Gud som står ved sitt ord. På den måten blir disse profetiske ordene om en vond og mørk endetid, ord som lyser i mørket. De skaper et sterkt håp om at Guds ord om en oppstandelse og en bedre jord også er sanne.

Derfor uroer det når ledelsene i pinsebevegelsen mener det profetiske ord skaper frykt.

Og for ordens skyld: det er ingen motsetning mot å hjelpe mennesker i nød, og å stå opp for det profetiske ord. Det profetiske ord lammer ikke, det styrker.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!