Mens Jesus gikk sammen med disiplene sine, sa han flere ganger at han skulle lide og dø og stå opp i igjen fra de døde. Disiplene hørte det, men de klarte ikke helt å tro det. Ikke før det skjedde. Jesus overbeviste dem.

Bilde: Erlend Sundar

Som jøde i Israel på den tiden må det ha vært helt utrolig både å høre og erfare Jesus. Plutselig gikk eldgamle tekstene om en kommende Messias i oppfyllelse. De fikk se hvordan han helbredet mennesker, hvordan han drev ut onde ånder og hvordan han talte og på alle måter oppfylte det som var skrevet om ham

Mange bekjente at Jesus var Messias og hadde det evige livets Ord.

Så da tiden kom hvor Jesus ble tatt til fange, hånet, drept og lagt i graven, skulle en kanskje tro at nå var Jesus sine egne Ord om hvordan Han skulle lide, dø, og stå opp igjen, helt fremme i hukommelsen.

Slik ble det derimot ikke. Fra Jesus ble grepet i Getsemane, hersker det en tung stemning. Disiplene får snart panikk, de spres og forsvinner. Trykket mot sannheten ble for sterkt. De klarte ikke å bli stående.

Jesus står alene tilbake. Disiplene er på avstand. På flere måter.

«Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.», kan vi lese i Lukas 23.49.

Alt er trist og vondt. Israels håp er svunnet hen.

Etter at Jesus er korsfestet, død og lagt i graven, beskriver to disipler dette på en veldig god måte. Disiplene er på vei til Emmaus. Jesus er stått opp fra de døde, og kommer plutselig opp på siden av disse to disiplene. De kjenner Ham ikke igjen.

Jesus spør hva de snakker om.

««Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel!», kan vi lese i Lukas 24.18-21.

De hadde ikke forstått at Jesus skulle bli korsfestet for alle menneskers synder, og stå opp igjen fra de døde. De trodde han skulle kaste ut de herskende romerne og ta makten, på tross av det han hadde sagt til dem og det de gamle skriftene vitnet om ham.

Rett før dette møtet, gikk flere av kvinnene som hadde fulgt Jesus til graven hans, for å salve Ham. At de skulle salve Ham, vitner om en stor sorg, og kjærlighet til denne mannen. Det vitner ikke om en tro på at noe stort straks skulle skje.

De får seg en overraskelse. Da de kommer til graven, er steinen foran graven rullet til side, og Jesus er ikke der. I stedet møter de to engler.

«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er reist opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» (Lukas 24.5-7)

I verset etter, kan vi lese: «Da husket de hans ord.» Jesus hadde mange ganger fortalt at dette skulle skje. (Mat.16.21, Luk.9.22, Luk.9.44, Luk.18.31-34)

Disiplene var litt trege til å høre, og enda litt tregere til å forstå, og ligner mye på de fleste av oss.

Men nå forsto de. Nå trodde de. I hvert fall kvinnene. De hadde opplevd og de hadde sett. I sin store glede forteller de dette til de elleve andre, som mente dette måtte være løst snakk. De trodde dem ikke. Rett etter kommer disiplene som var på vei til Emmaus også til de andre. De forteller det samme som kvinnene. Også de hadde sett Jesus. Mens de forteller, kommer Jesus midt iblant dem.

Disiplene blir grepet av angst, men Jesus forkynner ut fra skriftene om hva som skulle skje med Messias. Disiplene faller mer og mer til ro. Og i slutten av kapitlet, kan vi lese:

«De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og velsignet Gud.»

Jesus vil på samme måte overbevise deg. Både gjennom skriftene, og gjennom opplevelser. Alt for at du skal komme til tro. Det er Han som overbeviser.

Er du en av de som spør deg selv: kan Jesus være sann, er Han menneskenes redning? Oppsøk Ham akkurat som kvinnene. Vær sann og ærlig i din søken og du vil bli overrasket og fylt av glede.

Det å ha hørt, og det å ha erfart er to forskjellige ting.

Men «Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (Johannes 20.29)

Må Gud velsigne deg!