Tåler vi å høre Hans Nielsen Hauge i våre menigheter?

15 okt, 2022

Forfatter Erlend Sundar

Redaktør av Uten Tvil.

I den senere tid har Uten Tvil fått en rekke henvendelser som gjelder skilsmisse og gjengifte. Dette er historier som har gjort dypt inntrykk på oss. Men kanskje ikke slik du tror.

Henvendelsene gjelder hovedsakelig to forhold. Det ene er mennesker som er fraskilt, men som, overbevist av Guds ord, har fortsatt å be om at de fraskilte ektefellene skal komme tilbake igjen. I flere av de tilfellene, har den tidligere ektefellen giftet seg på nytt med en annen i menigheten, og står fortsatt i tjeneste i menigheten.

Det andre forholdet gjelder mennesker som har vært gift, skilt seg, giftet seg igjen, fått store problemer i ekteskapet, for deretter å ha avsluttet det siste ekteskapet.

Disse ble overbevist av Guds ord om at gjengifte ikke var en mulighet for dem. Derfor har de skilt seg fra den siste ektefellen.

Motstanden disse og deres historier har møtt i menigheten er ubehagelig å høre om. En av dem forteller at de som de har fortalt historien til i menigheten, ble sinte. Derfor tier nå vedkommende om sin historie, og har heller ingen menighet lenger. En annen av disse opplevde nærmest å bli hånet etter å ha fortalt sin historie. Også denne personen er blitt stille.

Hadde alle disse vært i denne situasjonen før 1965, ville de helt sikkert opplevd responsen fra andre kristne og fra sin menighet annerledes. Noe har skjedd blant oss. Og vi må forsøke å finne ut hva det er.

Uten Tvil kjenner også til at forkynnere ikke blir invitert tilbake til menigheter fordi de har snakket åpent ut fra et klassisk kristent syn på gjengifte og skilsmisse.

Det har blitt svært vanlig å skille seg blant kristne. Utviklingen er trist og vond for alle.   

Men det vi alle skal merke oss er at det ikke er mange år siden antallet skilsmisser i samfunnet var betraktelig lavere enn det er i dag. Dagens liberale syn på ekteskap og skilsmisse, også blant kristne, er av nyere dato.

Fra 1500-tallet og frem til 1870 var det under 10 skilsmisser i året i Norge. Fra 1890 og utover på 1900-tallet var det en moderat årlig økning. Men fra 1970 til 1990 ble det en eksplosjon i antallet skilsmisser. I 1990 var antallet skilsmisser om lag 10.000. Dette er en tredobling i løpet av 20 år. Men sammenliknet med 1870, var det 1000 ganger flere skilsmisser i 1995.

Denne utviklingen i samfunnet har tydelig også presset på inn mot menighetene, og gradvis endret synet på skilsmisse og gjengifte.

Akkurat når den teologien endret seg, er ikke så lett å si, men den har ganske sikkert skiftet ham etter hvert som det ble mer vanlig med skilsmisser i det norske samfunnet.

Det klassiske synet på hva som er gyldig teologisk grunn til skilsmisse er ganske unisont både i oldtidskirken og fra 1500-tallet og fremover. Det var to grunner:

  1. «Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred.» (1.kor. 7.15)
  2. «Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» (Mat. 19.9)

Noen mente at eneste grunn for gjengifte var om en av ektefellene døde. Andre mente at overnevnte grunner også åpnet opp for gjengifte. Det fantes noen andre syn også. Disse var i all hovedsak strengere.

Hans Nielsen Hauge er opphavet til den største vekkelsen i Norge. Det er derfor svært interessant med et innblikk i hans teologiske syn på ekteskapet.

I tiden rett før Hans Nielsen Hauge døde, opplevde han at en av hans nærmeste medarbeidere, Tollev Olsen Bache, ønsket å skille seg fra sin kone.

En samtale mellom Hauge og ham er skildret i boken «Hans Nielsen Hauge» av Jacob B. Bull. Samtalen forteller mye om hva Hauge tenkte om skilsmisse og gjengifte.

Samtalen er fra slutten av mars 1824:

«Er du fremdeles av samme mening?», spurte han.

Torleif Bache ble langsomt rød.

«Det står et sted: Døm ikke, for at dere selv ikke skal dømmes», svarte han.

Det kom et slags liv over Hauges magre ansikt.

«Jeg dømmer ikke», sa han. «Men Gud dømmer gjennom sitt ord. Han sier: Den som skiller seg fra sin hustru uten for hors sak, han begår synd. Og den som tar en fraskilt til ekte, han gjør at hun begår synd. De ordene kommer du aldri forbi, kjære Bache. Og minst hadde jeg ventet av deg, som Gud har gitt gode gaver, at du med forsett og fri viljes syndet mot hans bud.»

(…….)

Da sa Torleif Bache endelig med lav stemme.

«Visste du for et helvete jeg har i hjemmet mitt, så snakket du kanskje annerledes.»

Hauge så opp.

«Du har selv valgt henne», sa han. «Du har selv for Guds ansikt lovet at intet uten døden skal skille dere, at du vil dele vondt og godt med henne for all tid. – Bær ditt kors med tålmodighet – slik som der er en kristens plikt!»

Bache reiste seg.

«Jeg kan ikke, Hauge», svarte han. «Hun gjør meg vondt!»

Hauge reiste seg også. De trette øynene brant.

«Da er det dårlig bevendt med din Gudstro, kjære Bache», sa han. «Vi er ikke her for å flykte fra alt vondt i verden, men for å seire over det! Forlater du din hustru, da gjør du henne vondt. Da styrter du henne ut i fordervelsen, da har du et forferdelig ansvar.»

Etter Hauges død den 29. mars 1824, skilte likevel Tollev Olsen Bache seg og han giftet seg også på nytt.

Ifølge flere kilder førte dette til brudd med de fleste haugianerne.

Ut fra teksten over kan vi se at Bache ikke ønsket å skille seg på grunn av hor, men av en annen årsak. Hans Nielsen Hauge fant ingen dekning for det i Guds ord. I stedet kom han med kraftig formaning til Bache.

I dag finnes det omtrent ikke forkynnelse om skilsmisse og gjengifte i våre menigheter. Slik har det vært i mange år. (Det finnes enkelte unntak). Blant svært mange kristne har læren også endret seg. Og den befinner seg i praksis nå et ganske langt stykke unna det Hans Nielsen Hauge og forkynte.

Det kommer garantert ikke til å bli færre skilsmisser av det. Det viser de siste 50 årene. Skal vi se en nedgang i antall skilsmisser, må bibellærere, forkynnere og eldste i våre menigheter finne tilbake til de gamle stiene og grensesteinene. De må tørre å være på tvers av samfunnet, og de må tørre å formane når det er nødvendig.

Kanskje tenker du at det blir vanskelig. For hva gjør vi med alle de som er skilt og gjengiftet. Men det er å begynne i feil ende. Først må forkynnelsen opp å gå igjen. Grensene må på plass.

Eller tenker du at Hans Nielsen Hauges syn på skilsmisse og gjengifte ikke har sin plass i våre menigheter?

2 Kommentarer

  1. Anne Karin Berget

    Tusen takk for at du tar opp dette tema. Takk for at du er så modig som du er og følger Guds ord og ikke «tiden».
    Jeg er selv skilt for mange år siden.
    Det har vært mange tøffe tak.
    Jeg har valgt å være alene og ikkje gifte meg igjen.
    Her trenger vi kristne å hjelpe hverandre.

    Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!