En av de vanskeligste og mest dyrebare kvalitetene å tilegne seg er ydmykhet. Ofte må vi føres til et punkt hvor det ikke er andre alternativer enn ydmykhet igjen i verktøykassa før vi virkelig kan lære den personlig å kjenne.
Det rare er likevel at selv om de fleste mennesker liker når andre er ydmyke, har vi mye større problemer med å være det selv. Årsaken er at vi er redde for å blottlegge oss, og å være sanne. Selv om det ville være det rette å gjøre.
Paradokset er at ydmykhet fører til at vi kommer styrket ut av en situasjon. Både i forhold til mennesker og i forhold til Gud.
Bibelen snakker mye om både sannhet, ydmykhet og det å gå på krokveier eller å leve i mørket. Selve evangeliet åpenbarer seg gjennom disse begrepene. Går du på krokveier, er du uredelig og lur i ordets dårlige betydning. Lever du i mørket, er det noe du skjuler, noe du vet er galt, og vil bli oppfattet slik av andre også.
Det fører til en dårlig samvittighet.
Rent bibelsk kan du si at loven forteller oss hva vi ikke skal gjøre, hva som er galt.
Heldigvis sier bibelen noe mer enn det. Den sier at alle mennesker gjør det gale, og at det var derfor Gud sendte sin egen sønn for å sone den straffen du og jeg skulle hatt på grunn av våre dårlige ord, tanker og gjerninger.
I bibelen står det at Moses kom med loven, Jesus kom med nåden og sannheten.
For over tyve år siden kom en mann fra mitt hjemsted til tro på Jesus (han var en av flere). Han hadde vært med på et kristent møte. Der hadde de sagt at om du ikke var en kristen, kunne du be Jesus om tilgivelse for dine synder.
Da denne mannen satt for seg selv utpå kvelden, tenkte han at han skulle ta Jesus på alvor. Han satt seg derfor ned og begynte å be Jesus om tilgivelse. Først for de gale tingene han hadde gjort den siste tiden. Deretter hadde det ballet seg på, og han kom på mer og mer.
Plutselig mens han ba, skjedde det noe fantastisk. En utrolig kjærlighet og kraft kom over ham, og han begynt å gråte. Fra det øyeblikket visste denne mannen at han var en kristen.
Det som hjalp ham ovenfor Gud var altså ikke alle hans gode tanker, ord og handlinger, men sannhet og ydmykhet.
Jesus kom ikke til de rettferdige, men til synderne.
I Lukas evangeliet (Luk 18.9-14) er det en veldig fin liten historie som handler om nettopp dette.
«En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre:
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!»
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Jeg tror noe av det verste som kan skje med oss er at vi ikke ser våre egne synder, kun andres. Vi ber aldri om tilgivelse. Verken til Gud eller til mennesker.
Men på den måten blir det aldri noen forsoning. Aldri noen forløsning. Verken i det menneskelige eller i forhold til Gud.
Men ydmyker vi oss, skal vi finne nåde. Derfor er det håp for alle mennesker.
Det er noe dypt menneskelig med Bjørnar Moxnes og solbrilletyveriet. Spesielt hvordan han reagerte etter at saken ble kjent.
Bilde: Rødt.no
I stedet for å innrømme hva han har gjort, forsøker han å komme seg unna.
– Jeg har nå vedtatt forelegget på 3 000 kroner som jeg mottok kl. 15.06. På Gardermoen fredag for to uker siden fikk jeg inntrykk av at det var snakk om et forenklet forelegg, men det har jeg antakelig misforstått, sa Moxnes til NRK, og fortsatte:
– Mitt ønske har vært å gjøre opp for meg. Jeg har jo gått ut av en butikk med briller uten å betale, så selv om det ikke var med vilje er det ryddigst sånn.
Han ga dermed inntrykk av at det var en forglemmelse. Gjort opp for seg, hadde han også. Alt hørtes redelig ut. For en stortingsrepresentant gjør seg vel ikke til kjeltring for 1200 kroner.
En slik historie kan nok mange kjenne seg igjen i. Hadde saken stoppet der, ville dette vært en litt småfestlig historie om en distre mann. Ganske lik mange av oss, vil jeg tro.
Imidlertid stoppet ikke saken der.
Det viste seg nemlig at etter at Moxnes hadde kommet ut av butikken, tok han brillene fram, rev av prislappen og puttet brillene i sin egen bagasje.
Det Moxnes ikke visste var at vekterne på Gardermoen hadde fulgt med på ham. De sier indirekte at hvis Moxnes hadde gått tilbake til butikken med brillene, ville det ikke vært noen sak. Når de ser ham putte brillene i bagasjen, er det straks verre. Når så vekteren konfronterer Moxnes, nektet han først for at han hadde brillene.
Denne delen av historien fikk ikke offentligheten del i. Ikke i første omgang.
Når pressen spør om den nye informasjonen, svarer Moxnes at han fikk panikk når han fant ut at han hadde tatt brillene med seg ut av butikken. Hva ville offentligheten tenke? Derfor puttet han heller brillene i bagasjen.
Nå begynner historien hans å skurre for mange. Det fornuftige ville vært å gå tilbake til butikken. Men han sier han fikk panikk.
Fortsatt velger nok en del å tro på ham. Men det er under sterk tvil.
Så skjer noe som tipper alt. Det publiseres en video av hele tyveriet. Alt som skjer i videoen ser overlagt ut. Selv om veldig mange ikke forstår hvordan en stortingsrepresentant og partileder kan gjøre seg til tyv for et par solbriller til 1200 kroner, er det nettopp det mange nå tenker.
Det er noe dypt menneskelig med denne saken. En mann fristes, gjør noe galt, og når mannen blir tatt forsøker han så å skjule det gale han har gjort.
Generelt er det flere måter å gjøre det på. Enten kan man hardnakket benekte at en har gjort noe galt, eller en kan forsøke å bortforklare det ved å presentere en alternativ forklaring.
I begge tilfellene er det stoltheten som slår inn. Å innrømme feil, ydmyke seg, er å tape ansikt ovenfor andre. Hvem vil vel blottstille sin egen svakhet? I tilfellet Moxnes, var det mye å tape om han ble tatt.
Og kanskje er det slik at desto større konsekvenser av å bli tatt, dess større blir behovet for å skjule det man har gjort. Derfor er det veldig menneskelig å lage historier i håp om å slippe unna. Man gjør som Moxnes; benekter, skjuler eller fortelle halve sannheter.
I mange tilfeller kommer man seg også unna. For det er ikke alltid det er et kamera som fanger det vi har gjort. Moxnes var uheldig på den måten.
Kanskje er ikke du så uheldig som ham, men det gjør deg ikke til noe bedre menneske enn Moxnes.
Spørsmålet er om du ikke selv har svin på skogen. Og kanskje er det verre ting enn å stjele et par solbriller.
Det gjør selvsagt ikke handlingene til Moxnes rett, men alle burde i hvert fall nærme seg saken med en viss ydmykhet.
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…
Stå med i bønn og økonomisk
Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a.
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…