Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror

Evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror

En av historiene i bibelen som virkelig viser hvordan evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, er historien om familien til Kornelius.

Apostelen Peter blir på underfullt mirakuløst vis tilkalt til Kornelius sitt hus. Der begynner han å tale om Jesus, om alle Hans gjerninger, om hvordan profetene i det gamle testamentet har vitnet om Ham, om hvordan Han ble korsfestet og om hvordan Gud reiste Ham opp.

Peter forkynte enkelt evangeliet om Jesus Kristus. Under forkynnelsen skjer noe som mange, mange millioner av kristne har opplevet etterpå, og som bibelen beskriver best:

«Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene.»

Jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde da jeg kom til tro på Jesus.

Jeg var helt alene hjemme hos foreldrene mine. Mens jeg sitter og leser bibelen, skjer noe som for meg var hundre prosent uventet. Først opplever jeg at det jeg leser er det vidunderligste i verden. Det begynner å «bruse» inne i meg.

Og plutselig kommer det en kraft. Den strømmer gjennom meg. Jeg gråter og jeg ler om hverandre.

Det var et møte med Guds kraft. Jeg visste ikke om at noe slikt kunne skje før dette skjedde meg, og jeg ante ikke hva den Hellige Ånd var. Etter om lag tjue minutter hadde jeg fått en full visshet om at Jesus var Guds sønn.

Dette var mitt første møte med den Hellige Ånd, og med Jesus.

Mange ganger etterpå har jeg sett liknende skje med andre. Spesielt husker jeg møter i Evangeliesalen Berøa i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, hvor mennesker gråt under forkynnelsen av evangeliet. Det var ikke vanskelige ord. Ordene kom fra enkle troende mennesker som selv hadde møtt Jesus. Den Hellige Ånd virket med under evangeliets forkynnelse.

Åndens oppgave er å herliggjøre Jesus, og å overbevise om synd rettferdighet og dom. Ikke for å fordømme, men for at hvert kne skal bøye seg for Jesus Kristus og for at mennesker skal få syndenes tilgivelse ved troen på Ham.

Vi får Ånden ved å høre, og det er Jesus som døper i den Hellige Ånd.

Det er det som er fantastisk med evangeliet. Det er ikke bare ord. Det er Ånd og det er liv.

I den siste setningen i evangeliet etter Markus står det noe som er betegnende:

«Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.»

Akkurat slik det skjedde da apostelen Peter forkynte for Kornelius sitt hus. Ånden falt på de som hørte. Herren hadde virket med.

Det er ikke annerledes i dag. Ordet forkynnes av enkle mennesker som tror. Ånden kan falle.

Du trenger verken høy utdannelse eller å være noe spesielt. Du trenger bare selv å ha møtt Jesus, og ha fått den Hellige Ånd. Resultatet kan bli det samme som når Peter forkynte.

Må Gud velsigne deg som vitne om Jesus!

Troen glipper og kalkuleringen begynner

Troen glipper og kalkuleringen begynner

Det er så lett å begynne å kalkulere. Vil det gå, eller vil det ikke gå? Har jeg nok folk med meg, eller har jeg det ikke? Om jeg snakker på den eller den måten, vil jeg vinne på det eller vil jeg tape på det? Har jeg nok penger til å få det gjennomført?

Vi gjør det hele tiden.

I bibelen kommer denne kalkuleringen spesielt når vi slutter å stole på Gud. Slik det gjorde med kong David, beskrevet i første Krønikerbok kapitel 21. Kong David hadde fått det for seg at han skulle telle Israel. Vi skjønner ut fra teksten at det han setter i gang med ikke er rett. Det står at han blir egget av satan.

En av hans nærmeste forsøker å stanse ham fra dette: «Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?»

Men David lar seg ikke stoppe. Han er fast bestemt på å telle folket.

Det store spørsmålet er hvorfor dette er så galt sett i lys av bibelen.

Svaret er at David hadde begynt å se på sin egen kapasitet og styrke, fremfor å stole på Gud. Han hadde begynt å kalkulere. Det er som vi kan høre han tenke: – Om den og den fienden går mot oss, vil vi da klare å stå imot?

Rett etter at David blir salvet til fremtidig konge av profeten Samuel, skjer noe som står i dyp kontrast til denne besettelsen om å telle folket.

David ser hvordan kjempen Goliat og filisteren håner Guds folk. Det gjør ham nidkjær. Uten å se på sin høyde, sin alder, sine våpen eller sin rustning, utfordrer han kjempen Goliat til kamp.

Brødrene til David ler av ham. Men David lar seg ikke stoppe. I 1. Samuelsbok sier David noe som forteller noe om hans tillitt til Gud.

«Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.» (1.sam.17.45)

David kalkulerte ikke. Han gikk i tro på Gud.

Slik må det også være med oss. Vi som begynte i ånd, må ikke fortsette i kjød. Guds rikes fremgang handler om tillitt til Gud, ikke til våre egne evner eller mengden folk.

Og det er ikke sikkert det å stole på Guds Ord står helt i stil med din tanke om hva som lønner seg, eller hva som er lurt.

Må Gud velsigne deg til å vandre i tro!

Det handler om tro ikke alder

Det handler om tro ikke alder

Mange menigheter bærer preg av å være sydd sammen for unge. På den måten risikerer vi at eldre kan få en opplevelse av at deres tid er forbi. Det er helt feil signaler å gi.

«…og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.» (Rom.4.19-21)

Da Gud kalte Abraham til å dra fra sin slekt, og gav ham løfte om at han skulle få et land og bli far til en mengde folk, hadde det vært enkelt å falle sammen og tenke: – Og jeg, jeg som er så gammel. Og kona som også er så gammel. Dette går ikke!

Men som vi kan lese i bibelteksten over, er det ikke det som skjer. På tross av både sin egen og konas høye alder og gamle kropp, tvilte han ikke på Guds løfter i vantro, men ble sterk i troen ved å gi Gud ære.

For Abraham hadde forstått at det ikke var han selv som skulle gjøre noe. Det var Gud. Gud skulle oppfylle de løftene han hadde gitt. Han var mektig til å gjøre det.

Blant kristne i dag hører jeg stadig at ungdommen er menighetens fremtid. Det er kjempefint om ungdom kommer til menigheten, men at menighetens fremtid avhenger av det, er ikke Guds tankegang.

Mange menigheter bærer også ofte preg av å være sydd sammen for unge. På den måten risikerer vi at eldre kan få en opplevelse av at deres tid er forbi. Det er helt feil signaler å gi.

Gud ser ikke på alder. Han ser ikke på papirer. Han ser heller ikke på det som for oss virker umulig.

Det er troen på Jesus som gjør forskjellen. Det er det som gjør deg virksom som kristen. Uten tro er det umulig å behage Gud – enten du er ung eller gammel. Gud ser til hjertet. Ingenting annet.

Derfor er det så godt å se hvilke frukter som kom ut av Abrahams liv, som menneskelig sett ikke skulle ha de beste vekstforhold.

Abraham trodde Gud, det holdt, og Gud oppfylte sitt ord på grunn av Abrahams tro.

Derfor handler kristenlivet om tro. Absolutt ikke alder.

Bibelens røde trå – bønn for det nye året

Bibelens røde trå – bønn for det nye året

Prestasjonsjaget i samfunnet er så usunn at det nok kan ta knekken på den beste. Da er det vidunderlig å se at den bibelske menighet er så fri fra det. Der gjaldt verken høy utdannelse eller spretten rumpe.

Peter og Johannes, disiplene til Jesus, var ulærde menn og fiskere. Paulus var den største av syndere, og hadde forfulgt Guds menighet. Moses var tung i tale. Jeremia syntes han var for ung. Jesaja var en mann med urene lepper som levde blant et folk med urene lepper. Kong David var den yngste i sin familie, en gjetergutt som familien ikke helt regnet med. Kong Saul var fra den minste av alle stammene i Israel. Abraham var nesten 100 år. Israelfolket var det minste av alle folk, og et hardnakket folk.

Listen over mennesker Gud har brukt mektig, og som samtidig ikke hadde det beste utgangspunkt er som du ser lang. Og tar vi med andre opp til vår tid, blir listen endeløs.

Dette går som en rød tråd gjennom bibelen og opp gjennom historien. Og må nesten kalles et prinsipp.

Vårt samfunn er så gjennomsyret av at vi selv skal prestere, at dette prinsippet mange ganger er svært vanskelig for oss å fatte. Likevel, er det slik at Gud verken er avhengig av din utdannelse, dine papirer, ditt gull eller noe som helst annet som du klarer å oppdrive. Dette er det flotte med den kristne bibelske menighet.

Han er kun avhengig av to ting. Det ene er din tro, og det andre er at du bruker tid med Ham – gransker skriftene og ber til Ham.

Gud har satt menigheten slik sammen at ingen skal kunne rose seg mot hverandre. Det som er fått, er gitt av Gud. Og ofte har de som ikke regnes for noe i denne verden, blitt utstyrt med en tro på en stor Gud. Rundt disse skjer det ofte spesielle ting. Dermed løftes de opp i den bibelske menigheten.

Derfor skal du ikke tenke på deg selv som en som ikke er noe, eller betyr noe. Sitt heller ikke hele tiden og sammenlikn deg med andre velartikulerte mennesker med høy utdannelse og papirene i orden.

I den kristne bibelske menighet handler det om helt andre ting. Se på Jesus. Søk Ham. Gransk bibelen. Vær frimodig. Gå i tro på det du forstår. Begynn med det du har.

Min bønn for det nye året, er at ledelsen i menighetene slipper folk uten det beste menneskelige utgangspunktet fram på talerstoler og på podier. Ikke fordi de har et dårlig utgangspunkt, men fordi mange av dem har tro på en stor Gud.

En menighet blir ikke oppbygget av velartikulerte taler, flott utdannelse, gull eller annet stilig rent menneskelig sett. Den blir heller ikke bygget opp av røykmaskiner, tøft lys eller kul musikk. Det er kun rekvisitter, som faktisk i mange tilfeller kan virke suggererende, og mot sin hensikt.

Folk kjenner mer enn nok på press og suggesjon i samfunnet fra før. De trenger ikke møte det samme i menigheten.

Må Gud velsigne det nye året med åpenbaringsånd og menigheter der troens ord kan få rom!

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!