Den ydmyke finner nåde

Den ydmyke finner nåde

av | 31 aug, 2023 | Frelse, Håp, korset, lære, omvendelse, tilgivelse, tro, vitnesbyrd

En av de vanskeligste og mest dyrebare kvalitetene å tilegne seg er ydmykhet. Ofte må vi føres til et punkt hvor det ikke er andre alternativer enn ydmykhet igjen i verktøykassa før vi virkelig kan lære den personlig å kjenne.

Bilde: Jeong Eun Lee

Det rare er likevel at selv om de fleste mennesker liker når andre er ydmyke, har vi mye større problemer med å være det selv. Årsaken er at vi er redde for å blottlegge oss, og å være sanne. Selv om det ville være det rette å gjøre.

Paradokset er at ydmykhet fører til at vi kommer styrket ut av en situasjon. Både i forhold til mennesker og i forhold til Gud.

Bibelen snakker mye om både sannhet, ydmykhet og det å gå på krokveier eller å leve i mørket. Selve evangeliet åpenbarer seg gjennom disse begrepene. Går du på krokveier, er du uredelig og lur i ordets dårlige betydning. Lever du i mørket, er det noe du skjuler, noe du vet er galt, og vil bli oppfattet slik av andre også.

Det fører til en dårlig samvittighet.

Rent bibelsk kan du si at loven forteller oss hva vi ikke skal gjøre, hva som er galt.

Heldigvis sier bibelen noe mer enn det. Den sier at alle mennesker gjør det gale, og at det var derfor Gud sendte sin egen sønn for å sone den straffen du og jeg skulle hatt på grunn av våre dårlige ord, tanker og gjerninger.

I bibelen står det at Moses kom med loven, Jesus kom med nåden og sannheten.

For over tyve år siden kom en mann fra mitt hjemsted til tro på Jesus (han var en av flere). Han hadde vært med på et kristent møte. Der hadde de sagt at om du ikke var en kristen, kunne du be Jesus om tilgivelse for dine synder.

Da denne mannen satt for seg selv utpå kvelden, tenkte han at han skulle ta Jesus på alvor. Han satt seg derfor ned og begynte å be Jesus om tilgivelse. Først for de gale tingene han hadde gjort den siste tiden. Deretter hadde det ballet seg på, og han kom på mer og mer.

Plutselig mens han ba, skjedde det noe fantastisk. En utrolig kjærlighet og kraft kom over ham, og han begynt å gråte. Fra det øyeblikket visste denne mannen at han var en kristen.

Det som hjalp ham ovenfor Gud var altså ikke alle hans gode tanker, ord og handlinger, men sannhet og ydmykhet.

Jesus kom ikke til de rettferdige, men til synderne.

I Lukas evangeliet (Luk 18.9-14) er det en veldig fin liten historie som handler om nettopp dette.

«En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre:

To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!»

Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Jeg tror noe av det verste som kan skje med oss er at vi ikke ser våre egne synder, kun andres. Vi ber aldri om tilgivelse. Verken til Gud eller til mennesker.

Men på den måten blir det aldri noen forsoning. Aldri noen forløsning. Verken i det menneskelige eller i forhold til Gud.

Men ydmyker vi oss, skal vi finne nåde. Derfor er det håp for alle mennesker.

Må Gud velsigne deg!

Vi måles etter samme mål som vi måler andre med

Vi måles etter samme mål som vi måler andre med

av | 5 jun, 2023 | Frelse, HELBREDELSE, lære, tilgivelse

Noe av det vanskeligste i livet er å tilgi noen når de har gjort oss vondt. Like vanskelig kan det være å være barmhjertig. Men når det skjer er Guds nåde rikt til stede.

Bilde: Mark Filter

Rett før jeg ble en kristen, var jeg veldig sint på en annen person, for jeg så de vonde tingene denne personen hadde gjort. Og selv om denne personen hadde ydmyket seg, var handlingene vonde å ta inn over seg. Sinnet var der fortsatt.

Midt oppe i dette kom jeg mirakuløst til tro på Jesus. Jeg fikk en full visshet om at Han elsket meg så høyt at han hadde tatt alle mine synder på seg.

Det å få en full visshet om at Gud har tilgitt våre synder, kan utgjøre en enorm forskjell i våre relasjoner til andre mennesker.

Barmhjertighet med andre, handler om å se seg selv. Vår mangel eller ikke mangel på barmhjertighet forteller noe om oss og innlevelse i egne feil.

Men å bli tilgitt av Gud, snudde trill rundt på hvordan jeg tenkte.

Plutselig opplevde jeg meg selv som fariseeren som hadde forfulgte kvinnen som hadde drevet hor, og blitt stoppet av Jesus sine ord: «Den som er uten synd kan kaste den første stenen».

Jeg måtte innse at når Gud hadde vært uendelig god mot meg og tilgitt mine synder, måtte jeg også være barmhjertig og tilgivende i møte med et ydmyket menneske.

Bibelen er full av sannheter om dette. I bønnen som Jesus lærte sine disipler, sier Han: «og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.»

Og i Jesus sin kanskje viktigste tale, i det vi kaller bergprekenen, sier han at «For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.»

Er vi harde, er Gud også hard. Er vi barmhjertig og tilgivende med andre, er Gud barmhjertig og tilgivende med oss.

Det er vanskelig å tilgi om vi ikke ser vår egen tilkortkommenhet, men bare andres. Det er også vanskelig å få Guds tilgivelse om vi ikke kan tilgi andre. For det vil måles opp med det samme mål som vi selv bruker.

Den kjente forkynneren, Corrie Ten Bom, satt i konsentrasjonsleier under den andre verdens krig. Da krigen var over reiste hun rundt i verden og forkynte evangeliet. Også til Tyskland.

Etter et av sine møter, der hun hadde talt om tilgivelse, kom det en mann gående mot henne. Ansiktet strålte. Hun kjente ham umiddelbart igjen som en av fangevokterne i leiren der hun hadde vært. Mannen fortalte at han var blitt en kristen, og at han hadde vært fangevokter i leiren der Corrie Ten Bom hadde vært. Han ville be om tilgivelse, og strakte ut hånden.

Følelsesmessig var det utrolig vanskelig for forkynneren å møte hånden hans. Og slik kan det være mange ganger. Personene kan ha påført oss mye smerte.

Likevel visste hun hva Guds Ord sa om akkurat denne situasjonen. Hun tok derfor hånden hans. I samme øyeblikk, fikk hun oppleve Jesu rensende blod. Bitterhet og smerte ble gjort om til kjærlighet.

Slikt gjør Jesus.

Takk Gud for at fangevokteren ble frelst og også ydmyket seg.

Det ga mulighet for opprettelse.

Må Gud velsigne deg.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!