Hvor smart er det lurt å være
Mary Jønland skriver et debattinnlegg i avisen Dagen, en av Norges mest voksende aviser. Hun forteller om et liv som lesbisk, men også om møter med en kristen sjelesørger som forandret livet hennes. Gjennom samtaler og bønn ble bindinger brutt og hun har siden 2005 sett på seg selv som heterofil. Responsen fra kristne er omtrent null.
Bilde: Sammis Reachers
Historien er en gledeshistorie. En historie om hvordan Jesus kan forandre et menneskes liv. I hvert fall burde det vært en gledeshistorie.
Noen dager senere blir hun intervjuet i avisen Dagen om det samme temaet. Det er et behov for å få historien ut. Hun forteller på nytt sin historie. Om hvordan Jesus og en troende kristen bidro til at hun i dag forelsker seg i menn og ikke i kvinner.
Om det ikke hadde vært for noen svært viktige setninger mot slutten av artikkelen, kunne dette fortsatt vært en gledeshistorie. Men så sier hun:
«– Det som forundrer meg er at når jeg har vært så åpen og delt min historie, så tar likevel ingen kristenledere kontakt med meg. Hvorfor kontakter de ikke oss som mener det er frihet å hente? Hvorfor lytter de bare til de som strever med egen legning, spør hun.», ifølge avisen Dagen.
Hun forteller også at det har vært svært få tilbakemeldinger på debattinnlegget hennes, og at de tilbakemeldingene hun har fått kun er fra kjente.
Innlegget til Mary kom i en tid hvor det har vært mye diskusjon om den nye konverteringsloven. Kanskje ville de sjelesørgerske samtalene hun hadde, blitt rammet av nettopp denne loven. Samtalepartneren hennes kunne i verste fall risikert flere år bak lås og slå.
For mennesker som Mary og andre homofile, som har tro på at evangeliet er en Guds kraft til frelse og frihet, er dette veldig dårlig nytt. For til hvem skal de gå om de trenger noen snakke med? Ledere? Andre?
Mary forteller at hun kjenner fire andre som har vært lesbiske eller homofile, men som nå er fri.
Når ingen ledere, og knapt noen andre heller, tar kontakt etter at hun har fortalt en historie som er et svært godt argument mot Konverteringsloven, kan det se ut som om loven allerede er iverksatt.
Gud kan selvsagt hjelpe mennesker selv om menigheten svikter.
Likevel, for lesbiske og homofile som forteller sine personlige historier om frihet, må den manglende tilbakemeldingen oppleves som feig. Ja, kanskje til og med troløs.
Det er grenser for hvor smart det er lurt å være i det offentlige rom. Hennes historie er en gavepakke for forsvar av tanke-, samvittighets-, og trosfrihet. Da burde denne muligheten brukes.
Jeg ønsker å takke Mary Jønland for at hun står fram med historien, og at hun egentlig gir alle oss kristne et veldig godt argument mot en konverteringslov.
Og kanskje kunne menigheter invitert henne til å fortelle sitt vitnesbyrd. Man vet aldri hva det kan føre til. Evangeliet er fortsatt en Guds kraft til frelse.
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…