Den stammende forkynneren

Den stammende forkynneren

Kan du tenke deg en forkynner med karakteren 0 i tale og møteteknikk, som stammer og har dysleksi? Det kan Gud

Bilde: Gerd Altmann

Da Gud kalte Abraham til å gå ut fra sitt folk og sin familie, og at han ville velsigne Abraham, var både han og kona hans, Sarah, eldre mennesker. De kunne lett sett på seg selv og tenkt at dette kommer ikke til å gå.

Og det er akkurat det, det er så lett at vi ser på oss selv: hvordan skal jeg få til dette, og hvordan kan dette skje? Og så stopper vandringen med Gud opp.

Heldigvis er ikke de menneskene Gud utvalgte seg uten svakheter. Menneskelig var de ikke perfekte på noen måte. Det var nettopp noe av poenget.

Gud velsigner og gjør det som for mennesker ser helt umulig ut. På den måten viser han hvem han er.

Som med Abraham, skulle han i løpet av et øyeblikk først forandre dem. Så skulle han være med og velsigne deres trosvei.

Da Gud talte til Abraham sa han: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1.Mos.12.1-3)

Å gå ut fra sin slekt, sitt land og sin nærmeste familie er ikke lite. For Abraham var det nok av skjær i sjøen til at han kunne blitt motløs.

Ville han og kona ha kraft til å fullføre? Ville de bli rammet av sykdom? Hvem skulle ta seg av dem når de dro ut fra alt som var deres trygghet? Hva med mat? Hva med fiender? Hva med trygghet når de ble enda eldre?

I Paulus brev til Romerne kan vi lese litt om hvordan Abraham tenkte. For han var sikker på at Gud ville gjøre det han hadde lovt.

«Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli.

Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv.

Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.» (Rom.4.18-22)

Ja, for han kunne fort ha vaklet i troen og sett på sin egen kraftløse kropp eller Sarahs døde morsliv. Men det gjorde han ikke. I stedet trodde han Gud.

For en del år siden hørte jeg en historie om en forkynner som stammet. Det vil si, han stammet helt til han kom på talerstolen. Der forsvant all stamming. Jeg traff aldri denne personen, men tviler ikke på at den kan være sann.

Om du ser på livet til mange av de predikantene som det har vært vekkelse med, er det først og fremst troen på en stor Gud det handler om.

Stamming, dysleksi, dårlig karakter i møte og taleteknikk, blir mere noe de nevner for å vise hva Gud har gjort. Paulus sa det så treffende: «Skal jeg rose meg, vil jeg rose meg av min svakhet.» (2.Kor.11.30)

Jeg vet at Gud kan bruke dem han vil. Også om svakhetene ikke er så fremtredende.

Imidlertid har jeg lyst til å oppmuntre deg som nettopp har svakheter som er vanskelig å skjule.

Ikke se på dem. Ros deg av dem. Gå i tro på det Gud har lagt ned i ditt hjerte. Gå på Guds Ord. Det er Han som velsigner, stadfester, grunnfester og rotfester.

Må Gud velsigne deg!

Tør å være svak

Tør å være svak

Jeg tror noe av det beste du kan gjøre for å vise hvem Jesus er, er å tørre og være ærlig, sann og svak.

Bilde: Elias from Pixabay

For en del år siden fikk jeg en fantastisk samtale med en ung mann som slet med livet sitt. Spesielt slet han med rus og alt som følger med det.

Jeg fortalte ham at jeg også hadde slitt med rus, og at om ikke Jesus hadde grepet inn i mitt liv, ville alt nå sett helt annerledes ut.

Akkurat som jeg hadde vært, var denne unge mannen nå desperat etter å bli fri fra lysten på rus.

Han hadde sikkert, som meg, sluttet både med røyk og rus en rekke ganger, for i neste øyeblikk å begynne igjen. Han kjente nok på de samme kreftene. De samme lystene.

Jeg fortalte ham at etter Jesus hadde grepet inn i livet mitt, var all lyst på rus helt forsvunnet. Han lurte på hvordan det skjedd. Jeg fortalte ham mitt vitnesbyrd. Først om hvordan jeg ble frelst; om hvordan jeg hadde lest i bibelen, og om hvordan Guds kraft hadde kommet over meg, og strømmet gjennom meg gang på gang. Så om hvordan all lyst på rus ble borte en gang jeg satt på en brun pub på Grünerløkka.

  • Hva leste du, spurte den unge mannen?!
  • Jeg leste Paulus første brev til Korinterne kapittel 13, sa jeg.
  • Kan du lese det nå, spurte han.
  • Ja, det kan jeg gjøre.

Da jeg var ferdig med å lese, satt den unge mannen gråtende foran meg.

Fra den dagen forandret livet hans seg fullstendig. Ett år senere hørte jeg at han var begynt på sosialhøyskolen.

Ikke alle kristne har en bakgrunn som min. Men kanskje har du noe annet du kan fortelle ærlig om, noe annet Jesus har hjulpet deg meg.

Kanskje har du slitt med pornografi, og blitt satt fri fra det. Kanskje har du vært en skikkelig materialist, tatt opp det ene forbrukerlånet etter det andre som har satt deg i en gjeldsknipe. Kanskje har du hatt et temperament som har ødelagt for deg. Eller stolthet. Eller kanskje utilgivelighet.

Jeg vet ikke. Men møtet med Jesus har forandret livet ditt. Han satt deg fri fra noe som ødela livet ditt. Han tilga deg, og grep inn.

Fortelle om det når det er naturlig. Mennesker setter som oftest pris på å høre noe som er sant, ærlig og som mange opplever som skamfullt. Kanskje blir din historie til hjelp for noen. Kanskje kan de få den samme hjelpen av Jesus som du fikk.

Vi trenger å være ærlige med livene våre. Tør å være svak.

Din svakhet, og Jesus sin inngripen, kan bli til håp og frelse for noen som holder på å få ødelagt livet sitt. Ikke vær prektig.
Vær sann.

«Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!» Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud. 26 De ble alle helt ute av seg av undring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»» (Luk.5.24-26)

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!