Jesus – troens opphavsmann og fullender

av Erlend Sundar | 17 sep, 2021 | Frelse

Da disiplene gikk rundt sammen med Jesus, fikk de se hvordan Hans Ord stadig gikk i oppfyllelse. Og de fikk se hvordan Han var en oppfyllelse av profetier i det gamle testamentet. Likevel klarte de ikke å tro at Jesus skulle stå opp fra de døde. Ikke før Jesus overbeviste dem.

Blinde mennesker ble seende. Lamme begynte å gå. Mennesker som var besatt av onde ånder, ble satt i frihet fra det de var bundet av. Og det skjedde akkurat slik profeten Jesajas hadde sagt at Messias skulle være: «Herrens, Israels Guds Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangede og løslatelse for de bundne,…» (Jes.61.1-2)

Gjennom flere år fikk disiplene se hvordan Jesus gjorde store tegn og under. Og de fikk se hvordan det var sammenfall mellom ord og gjerning. Også i livsførsel.

Ved mange anledninger bekjente de også at de trodde Han var Messias. Som for eksempel da Jesus spør sine disipler hvem de tror Han er:

«Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn».» (Mat.16.13-16)

Evangelisten Matteus beskriver det slik:

«Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide mye av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes i hjel, og oppstå på den tredje dag.» (Mat.16.21)

Du kan lese om det hos alle evangelistene. Den underligste teksten om Jesus sin oppstandelse finner vi i det syttende kapitlet hos evangelisten Matteus:

«Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og på den tredje dag skal han oppstå. Og de ble meget bedrøvet.» (Mat. 17.22-23)

Den siste setningen sier mye om hvor lite de forsto av hva Jesus faktisk hadde sagt til dem ved gjentatte anledninger.

Imidlertid er det nettopp bedrøvet disiplene blir. De kan simpelthen ikke fatte hva Jesus sier. De hører det, men tror det ikke.

Evangelisten Markus sier rett ut at disiplene ikke forsto hva Jesus snakket om.

«for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han oppstå tre dager etterpå. Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.» (Mark. 9.31-32)

Så kommer tiden. Jesus er død, og det ser ikke ut til at noen tror at Han skal stå opp igjen. Han de hadde fulgt og kalt for mester, lærer og Messias, er borte. Han de hadde trodd på, er død og begravet. De hadde sett det med sine egne øyne.

Ingen av evangelistene forteller om noen positive forventninger om den varslede oppstandelsen. Det står ikke at de samlet seg i påvente av at noe slikt skulle skje. Det virker som alt håp er ute. At det nå er over. Og bedrøvelsen måtte ha vært enorm.

Men midt i mørke og fremtidsfrykt skjer det. Noen av de kvinnelige disiplene går for å se til graven, og for å salve Jesus. Da de kommer frem, finner de den store gravsteinen veltet til side. Inne i selve graven møter de engler.

«Og det skjedde mens de sto rådville ved dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klær; og da de ble forferdet og bøyde sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstanden; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa at Menneskesønnen skulle overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og oppstå på den tredje dag! Da kom de hans ord i hu.» (Lukas.24.4-8)

For en glede. Han var ikke død. Han var oppstanden.

Nå var også ordene om at Han skulle oppstå gått i oppfyllelse. Døden var beseiret.

Siden viste Jesus seg for mange av disiplene. Og de fikk se Ham reise opp med skyen fra Oljeberget i Jerusalem:

«Og mens de stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, og de sa: dere galileiske menn! hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.» (Apostlenes gjerninger 1.10-11)

Den samme mannen tok våre synder på seg. Eller som profeten Jesaja sier:

«Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes.53.5)