
Ondskapen i gapestokk
Det finnes et eksempel på at menneskets ondskap og de onde ånder fikk makt over Jesus. Ikke slik at Han som en følge av det falt i fristelse og gjorde det onde, men en makt der ondskapen fikk fritt spillerom. Og det var Gud som lot det skje.
Jesus sitt oppdrag var å gjøre slutt på djevelens gjerninger på jorden. Derfor drev Jesus ut onde ånder av svært plagede mennesker, mennesker som var sterkt bundet til å gjøre det motsatte av det de ville.
Han kunne gjøre disse mektige gjerningene fordi det var gitt Ham en myndighet ovenfra, ifra Faderen. I Jakobs brev står det at de onde ånder vet at det kun finnes en Gud og de skjelver.
Gjennom alle evangeliene kan vi lese om hvordan Jesus talte med myndighet til de onde åndene og drev dem ut av mennesker.
Likevel var det spesielt en periode hvor de onde åndene fikk makt over Jesus. Ikke slik at Jesus falt i fristelse, eller de onde åndene fikk kontroll over Guds sønn. Nei, ikke en slik makt.
Det hele starter i Getsemane.
Jesus er i inderlig bønn til sin Far i himmelen. Han vet hva som ligger foran ham, og han ber faktisk om å slippe lidelsene som venter, men at Guds vilje måtte skje. Vi vet av evangeliene at lidelsene kom. Det var uunngåelig.
Mens Jesus er i Getsemane, kommer en stor flokk mennesker for å ta Ham. Jesus sier til dem:
«Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»
Jesus blir så ført vekk. I møte med verdens lys settes nå ondskapen i gapestokk.
Foran Ham venter en usedvanlig urettferdig rettssak, der menneskefrykt, mennesker som ønsker ære av hverandre, mennesker som vil beholde sin posisjon, spott, konspirasjon, falsk anklage og misunnelse åpenbarer seg i all sin gru.
Vi kan nærmest visuelt se hvordan de onde åndene manifestere seg. Ja, det er virkelig «mørket som rår.»
I Johannes evangeliet står det noe veldig viktig:
«Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.» (Joh. 10.17)
Gjennom sin død stilte Jesus menneskets ondskap og ondskapens åndehær åpenlyst til skue. I brevet til Kolosserne står det:
«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.»
Men dette var ikke en situasjon som var ute av kontroll, selv om det nok opplevdes slik for disiplene som hadde vært sammen med Jesus.
I profeten Jesaja kapittel 53 står det at det behaget Gud at Jesus ble knust:
«Men det behaget Herren å knuse ham», kan vi lese i vers 10.
Ondskapen måtte fram i lyset. Og her blir det stilt fram til alles skue. En uskyldig og ren måtte sone hele verdens synder, slik at vi kunne få tilgivelse for våre synder.
Men Jesus kom ikke bare for å gi sitt liv. Han kom også for å ta det tilbake.
Tre dager etter sin død, reiser Gud Ham opp igjen.
Ondskapen trodde den hadde seiret. Men i stedet var det livet og lyset som seiret: Jesus, Guds sønn, vant gjennom å bli fattig for at vi kunne bli rike.
Han er oppstanden.
Må Gud velsigne deg!
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…