Noe av det vanskeligste i livet er å tilgi noen når de har gjort oss vondt. Like vanskelig kan det være å være barmhjertig. Men når det skjer er Guds nåde rikt til stede.
Rett før jeg ble en kristen, var jeg veldig sint på en annen person, for jeg så de vonde tingene denne personen hadde gjort. Og selv om denne personen hadde ydmyket seg, var handlingene vonde å ta inn over seg. Sinnet var der fortsatt.
Midt oppe i dette kom jeg mirakuløst til tro på Jesus. Jeg fikk en full visshet om at Han elsket meg så høyt at han hadde tatt alle mine synder på seg.
Det å få en full visshet om at Gud har tilgitt våre synder, kan utgjøre en enorm forskjell i våre relasjoner til andre mennesker.
Barmhjertighet med andre, handler om å se seg selv. Vår mangel eller ikke mangel på barmhjertighet forteller noe om oss og innlevelse i egne feil.
Men å bli tilgitt av Gud, snudde trill rundt på hvordan jeg tenkte.
Plutselig opplevde jeg meg selv som fariseeren som hadde forfulgte kvinnen som hadde drevet hor, og blitt stoppet av Jesus sine ord: «Den som er uten synd kan kaste den første stenen».
Jeg måtte innse at når Gud hadde vært uendelig god mot meg og tilgitt mine synder, måtte jeg også være barmhjertig og tilgivende i møte med et ydmyket menneske.
Bibelen er full av sannheter om dette. I bønnen som Jesus lærte sine disipler, sier Han: «og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.»
Og i Jesus sin kanskje viktigste tale, i det vi kaller bergprekenen, sier han at «For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.»
Er vi harde, er Gud også hard. Er vi barmhjertig og tilgivende med andre, er Gud barmhjertig og tilgivende med oss.
Det er vanskelig å tilgi om vi ikke ser vår egen tilkortkommenhet, men bare andres. Det er også vanskelig å få Guds tilgivelse om vi ikke kan tilgi andre. For det vil måles opp med det samme mål som vi selv bruker.
Den kjente forkynneren, Corrie Ten Bom, satt i konsentrasjonsleier under den andre verdens krig. Da krigen var over reiste hun rundt i verden og forkynte evangeliet. Også til Tyskland.
Etter et av sine møter, der hun hadde talt om tilgivelse, kom det en mann gående mot henne. Ansiktet strålte. Hun kjente ham umiddelbart igjen som en av fangevokterne i leiren der hun hadde vært. Mannen fortalte at han var blitt en kristen, og at han hadde vært fangevokter i leiren der Corrie Ten Bom hadde vært. Han ville be om tilgivelse, og strakte ut hånden.
Følelsesmessig var det utrolig vanskelig for forkynneren å møte hånden hans. Og slik kan det være mange ganger. Personene kan ha påført oss mye smerte.
Likevel visste hun hva Guds Ord sa om akkurat denne situasjonen. Hun tok derfor hånden hans. I samme øyeblikk, fikk hun oppleve Jesu rensende blod. Bitterhet og smerte ble gjort om til kjærlighet.
Slikt gjør Jesus.
Takk Gud for at fangevokteren ble frelst og også ydmyket seg.
Et møte med en Hellig Gud kan forandre alt for et menneske. Guds hellighet og loven er tett knyttet sammen. Det er ikke alltid så lett å få øye på i lovsanger som synges i menigheten.
Profeten Jesaja hadde ikke alltid vært profet. Først da han var omkring tretti år gammel startet tjenesten hans. Etter et skikkelig møte med Gud.
Jesaja beskriver hvordan han så Gud sitte på en opphøyd trone, omgitt av Serafer. Serafene ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig..». Så beskriver han et hus hvor Serafenes rop fikk bolter i dørterskelen til å riste.
Synet var så mektig at Jesaja fikk stor syndenød, både på vegne av seg selv og sitt folk:
«Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»
Jeg tror ikke det kun var synet som gjorde at Jesaja fikk syndenød. Selv om det var mektig i seg selv. Jeg tror det var nærværet av Guds hellighet og av Guds Hellige ånd.
I Johannes evangeliet kan vi lese om hva som er oppgaven til den Hellige ånd. Nemlig å overbevise om synd, rettferdighet, og om dom.
Jeg tror den Hellige ånd falt over Jesaja og overbeviste ham. I møte med Guds hellighet, fikk han en forståelse av sin egen synd og av folkets synd.
Ofte synges det lovsanger hvor tekstene sier at Gud er hellig. Men de sier lite eller ingenting om hva denne helligheten faktisk betyr.
På hebraisk, som er grunnteksten, betyr «hellig» adskilt eller satt til side.
Betydningen gir mer mening når vi leser første Johannes brev kapittel en: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.»
Og enda mer konkret blir det i tredje mosebok kapittel nitten. Der sier Gud at han er hellig, derfor skal dere være hellige, før han begynner å ramse opp sine gode lover.
I det nye testamentet får vi en dypere forståelse av loven. En litt enkel oversettelse av disse skriftstedene er at loven er god, den kom for å vise hva synd er, og den er en «tuktemester» til Kristus.
Sagt på en annen måte, fører Guds gode lov oss til Kristus. Den gjør at vi forstår at på grunn av synden i menneske, måtte Jesus korsfestes for oss. Ikke bare det, Han måtte også leve et liv uten synd.
Synd er årsaken til at Gud er adskilt fra oss. Han er Hellig.
I begynnelsen av profeten Jesajas, kapittel femtini, blir dette veldig konkret: «Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.»
Videre i det samme kapitlet beskrives uretten mennesker gjør mot hverandre.
Det er dette som skiller oss fra Gud. Men også fra hverandre. Vi gjør ikke opp med hverandre. Vi lever ikke i lyset. Derfor mister vi også samfunnet med hverandre og med Gud.
I første Peters brev kapittel en, skriver apostelen Peter at: «For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»
Mange kristne sier at: – Vi er ikke under loven, men under nåden. Eller, – det er bare Jesus.
Vi kan tro at loven ikke lenger har noe med oss å gjøre etter at vi er kommer til tro på Jesus og har blitt nye skapninger.
Det er helt rett. Likevel kan det misforstås. Vi er ikke uten lov, men vi har kommet inn under frihetens fullkomne lov som helliggjør den kristne og driver ham til Kristi kors.
I Paulus sitt brev til menigheten i Roma kapittel seks, kan vi lese noe som er svært viktig i den sammenhengen: «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?»
Men om vi som kristne skulle ha gjort vår neste vondt, finnes det heldigvis et sted å gå. Og det er til Jesus, og til vår neste, slik at samfunnet kan gjenopprettes. Det er viktig for oss alle.
En mann skulle rettferdiggjøre de mange.
Hans navn er Jesus. Guds enbårne sønn.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Stå med i bønn og økonomisk
Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…