Den inhabile pappaen

Den inhabile pappaen

Mange norske lover omhandler begrepet inhabilitet eller ugildethet. Det er selvfølgelig ikke uten grunn. Nære relasjoner, vennskap og handelsforbindelser kan ødelegge dømmekraften når vanskelige avgjørelser skal tas. I bibelen er det spesielt en historie som minner oss om hvor viktig det er å være habil.

I en artikkel på «Lovdata», opprettet av Justisdepartementet og det juridiske fakultet i Oslo, står det følgende om inhabilitet: «Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller som har et nært slektskap eller vennskap til noen av partene, ikke bør behandle eller avgjøre vedkommende sak: For det første kan det være fare for at vedkommende vil opptre partisk. For det andre er det av stor betydning at folk har tillit til at tjenestemenn opptrer upartisk. Og for det tredje tjener habilitetsreglene til å beskytte tjenestemenn mot utilbørlig press utenfra.»

Et av de beste eksemplene på hvor viktig disse habilitetslovene er, finner vi i den såkalte vannverkssaken fra Romerike nord for Oslo.

I en lederartikkel i Aftenposten 14. oktober 2010 kan vi lese: «Dette er historien om hvordan en driftig vannverkssjef gjennom tiår neglisjerte alt anskaffelsesregelverk og ga oppdrag til et nettverk av private selskaper som han selv, slektninger eller samarbeidspartnere kontrollerte.»

Og videre: «DET ER DEN ELLEVILLE historien om hvordan samrøret mellom private og offentlige selskaper gjorde det mulig å svindle til seg enorme beløp som vannverkssjefen saltet ned i sitt jaktparadis i Sør-Afrika. Sist, men ikke minst, er det historien om lokalpolitikere som i mange år lukket øynene for blinkende varsellamper, og som plasserte seg selv i styrene for selskaper de skulle kontrollere.»

I denne saken var det hovedsakelig snakk om, ved hjelp av sin posisjon, å berike seg og sine på fellesskapets goder. Politikerne visste, men sa ingenting.

I kristen sammenheng er spørsmålet om inhabilitet og habilitet også svært viktig. Kanskje ikke først og fremst med tanke på økonomisk berikelse, men mer med tanke på korrumpering av Guds Ord.

Mange steder er de familiære båndene sterke innad i menigheten. Sønner og døtre settes inn i menighetens ledelse og i forskjellige tjenester. Eierskap til en menighet går mer eller mindre i arv. På små steder kan dette være umulig å unngå.

Det krever mye av oss.

I første Samuelsbok kan vi lese om presten Eli og hans to sønner, Hofni og Pinehas. Sønnene var prester for Gud. Og forvaltet derfor Guds ord. Men det står om dem at de var uten ryggrad. De gjorde mye som var mot Guds ord. På grunn av sin posisjon kan man raskt tenke seg at de derfor førte Guds menighet på avveie. Både som eksempler og i hva de lærte bort.

Pappaen deres fikk vite om det som skjedde. Han snakket til dem. Men det stoppet der. Sønnene fikk holde på videre.

Derfor sendt Gud en Gudsmann til Eli med spørsmålet: «Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg?…»

Det var åpenbart slik at Gud ikke var fornøyd med at Eli lot sønnene holde på slik de gjorde. Det kom også veldige konsekvenser over hele slekten som en følge av dette.

Når vi i kristne sammenhenger har tette bånd i ledelsen av menigheter, stiller det oss ovenfor vanskelige dilemmaer. Guds ord må alltid gå foran nære bindingene.

Ellers som Jesus ville sagt det: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Mat.10.37-39)

I vannverkssaken førte tette relasjoner og jakten på vinning til korrupsjon. I situasjonen med Eli og sønnene var det også snakk om en vinning.

Om Eli tok tak i situasjonen, ville det gå ut over sønnene. Bekymringen for dette førte til at Guds ord ble korrumpert, og folk i menigheten ble kanskje ført på avveie.

Alt fordi pappaen var inhabil. Dette er en flott historie til lærdom for oss alle når vi skal forvalte Guds Ord.

Må Gud velsigne deg i din gjerning.

Judas brev til vår tids menigheter

Judas brev til vår tids menigheter

Det er ikke uventet at lederskapet i Misjonskirken Betlehem i Oslo nå vil anbefale å innsette homofilt samlevende i tjeneste i sin menighet. De gjør det samme som mange norske menigheter har gjort før dem.

Det som er utrolig å se er at Judas brev i bibelen, sendt ut for to tusen år siden, når adressater i vår tid.

Denne gangen går deler av brevet til Misjonskirken i Oslo. Det står: « som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» (Juda 1.4)

Juda er sylskarp. Og sann.  Han skriver om de som godtar det skriften kaller synd, og på den måten forvender nåde til skamløshet.

Menigheter, slike som Misjonskirken i Oslo, forsøker å gjøre noe i «kjærlighetens» navn. I stedet kan de ende opp med å gjøre det motsatte. De fører folk vill.

For kjærligheten er ikke en tillatelse til å gjøre hva vi ønsker eller føler, men en renselse når vi synder.

For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jesus døde for våre synder. Korset er et sted vi går for å bli renset, ikke for å få tillatelse til å leve i synd.

Så når lederskapet i misjonskirken i Oslo nå anbefaler å godta homofilt samliv, gjør de egentlig det Juda advarer mot. De nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

Homofile er selvsagt velkomne i våre menigheter, men om de mener homofilt samliv er rett, kan de ikke være i tjeneste i menigheten. De er ikke annerledes enn andre som synder. Verken verre eller bedre.

Imidlertid er menighetens rettesnor Guds ord. Det er det menigheten lever etter og bygges opp av. Det er innad i menigheten vi skal dømme. De som er utenfor menigheten, skal Gud ta seg av: «For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme.» (1.Kor.5.12-13)

NB! Vi skrev først at saken var avgjort i Misjonskirken i Oslo. Den er ikke avgjort. Lederskapet i menigheten har innstilt ikke avgjort. Vi beklager dette.

Gud – et tastetrykk unna deg

Gud – et tastetrykk unna deg

Mange spør hvor Gud er, hvorfor viser ikke Gud seg og hvorfor gjør Han ikke noe. Svaret på det er at Han gjør noe hver eneste dag, og hvert eneste minutt. Det gjelder bare å se etter.

«Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.», skriver evangelisten Johannes i begynnelsen av sitt brev (Joh.1.3)

Johannes skriver om noe som overbeviste ham og mange andre. Det de hadde vært med på var troverdig. Såpass sterkt var det at de ønsket å formidle det til alle.

Ikke bare hørte de Jesus forkynne, de så Ham helbrede mennesker og drive ut onde ånder. De så Ham dø på et kors, og stå opp igjen tre dager etterpå.

Mennesker som møtte Jesus ble totalt endret. De så det. De hørte det. De kunne kjenne på det.

Disse gjerningene og alt Jesus sa, var helt i tråd med det gamle testamentet. Han oppfylte rett og slett skriftene. I tillegg så mennesker den gang at Han levde opp til det Han forkynte.

De som tvilte, slik som disippelen Tomas, fikk til og med ta i såret til Jesus etter at Han var oppstått.

For noen måneder siden var jeg på et sted som var fylt opp av historier om Guds mektige gjerninger i vår tid. Alt var nedtegnet i bøker av mennesker som ville fortelle om Jesus og hva Han hadde gjort i deres liv.

Noen av bøkene var skrevet av mennesker som fremdeles lever. Men de fleste var skrevet av nå avdødde folk. Mange skrevet av nordmenn; av misjonærer, bibellærere, prester, vanlige folk eller andre som ønsket å fortelle omverdenen om hva de hadde sett, hørt og tatt på.

Det var hyllemeter på hyllemeter med gamle bøker om Guds gjerninger.

Så om du lurer på hvor du kan finne Gud, ta en tur til bokbyen Fjærland. Det er en himmelsk skattekiste. Norges største antikvariat.

Det er litt trist å tenke på at disse bøkene er levert inn til antikvariatet av oss nordmenn. Men nå er det på tide å hente bøkene og historiene om Gud ut igjen.

Om bokbyen blir for langt unna, snakk med en kristen, gå i en menighet (det gjør ingenting om du setter deg på bakerste benk), eller du kan finne store mengder vitnesbyrd om hva Jesus gjør på for eksempel Youtube.

Gud viser seg.
Ja, Han er til.
Det er bare et tastetrykk, en telefon eller en liten reise unna.

Det er Israels Gud som gjør det

Det er Israels Gud som gjør det

Å lese bibelen er en reise I Gudsbevis om hvordan Israels Gud har oppfylt, og fortsatt oppfyller, sitt ord til punkt og prikke.

At du og jeg, som hedninger, er kommet til tro på Jesus og Israels Gud, er ikke tilfeldig. At vi er kommet til tro er et av verdens største beviser på at Israels Gud er Gud.

Flere steder i det profetiske ord i det gamle testamentet, kan vi lese om hvordan hedningene skal bli frelst. Da den jødiske mannen, Simeon, får den nyfødte Jesus i armene, lovpriser han Israels Gud: «Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene…» (Lukas 2.30-31)

Ordene er ikke tatt ut av løse luften, men er hentet fra den jødiske profeten Jesaja. En profet som levde om lag 700 hundre år før Jesus Kristus.

Jesaja sier det på følgende måte: «Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden, og jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene,..» (Jesaja 42.6)

Et annet sted, i Jesaja 49.6, kan vi lese om at det var for lite at Jesus skulle samle Israel: «han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, for at min frelse må nå til jordens ende.»

Ha hele tiden i bakhodet at disse ordene er skrevet 700 århundrer før Jesus blir født. Det er ikke annet enn et Gudsbevis. Frelsen måtte nå til Jordens ender.

Hvem er som Israel Gud, som sier noe før Han gjør det?

Ingen.

Vi kan med hundre prosent sikkerhet og troverdighet hevde at ordene fra Jesaja oppfylles hver dag, og har gjort det helt siden Jesus ble «til et lys for hedningene,..».

Jeg vil tro det er umulig å telle hvor mange hedninger som er kommet til tro på Israels Gud. Det er det bare Gud som vet. Men om det i løpet av de siste 2000 årene er en milliard mennesker, blir jeg ikke forundret. Og vi kommer fra alle verdens hjørner.

Det er så utrolig mektig å tenke på at alt stemmer overens med hva Gud talte gjennom profetene.

Store menneskeskarer sier de tror på Israels Gud etter at de ble frelst gjennom Jesus Kristus. Så også jeg. Og for det vil jeg ikke slutte å lovsynge Ham. Han som bare har vært god mot oss.

Det er Israels Gud som gjør det.

Forfølgelse av kristne i Norge, og vårt håp

Forfølgelse av kristne i Norge, og vårt håp

Når vi i Norge hører om forfølgelse av kristne, er vi vant til at dette handler om kristne i andre land. Når det gjelder den ekstreme forfølgelsen er det helt rett. Imidlertid viser flere undersøkelser de siste årene at forfølgelsen av kristne i Norge også er en realitet og ser ut til å hardne til. Men denne utviklingen er på ingen måte ukjent i bibelen.

91 prosent av kristne studenter skjuler sin tro, og hver femte nordmann er skeptisk til kristne. Kristne blir også diskriminert på jobbmarkedet. Ifølge en undersøkelse er det kun tyve prosent sjanse for å få å bli innkalt til intevju om de oppgir kristne verv og jobber i sin CV. 47 prosent av nordmenn ville mislikt at et familiemedlem giftet seg med en pinsevenn.

Overnevnte fakta er hentet fra store undersøkelser som er gjort de siste årene. De viser en nedslående trend i samfunnsutviklingen for kristne, og vilkårene for den oppvoksende generasjon av troende.

Edvard Nergård Larsen står bak en av undersøkelsene. Sammen med kollegaer sendte han ut 18000 fiktive jobbsøknader til Norge, Nederland, Storbritannia og Spania. 3000 av søknaden ble sendt norske arbeidsgivere.

Til tidsskriftet, Sosiologen, sa Nergård Larsen:

«Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn. Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen, som har tatt doktorgraden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.»

NTB skriver at der de med pakistanskklingende navn har 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju, mens de med en kristen bakgrunn har 20 prosent sjanse.

Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er heller ikke spesielt oppmuntrende. Deres integreringsbarometer fra 2018 viser at hver femte nordmann er skeptiske til personer med kristen tro.

«Én av fem nordmenn er skeptiske til personer med kristen tro, ifølge tall fra Integreringsbarometeret 2018. Det er en økning på 3 prosentpoeng på fem år.», skrev nettavisen, Forskning.no.

Går vi noen år lenger tilbake i tid, til 2012, viser en undersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter at pinsevenner ikke er spesielt velkomne som inngifte i norske familier.

«Halvparten av alle nordmenn misliker tanken på å få en pinsevenn inn i familien.», skrev avisen Vårt Land.

Kristne studenter ser særlig ut til å lide under trykket mot kristne i Norge.

I 2018 gjorde Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) en undersøkelse blant kristne studenter i alle norske byer.

«Undersøkelsen viste til at 91 prosent av alle kristne studenter lever med troen sin inne i skapet. I undersøkelsen blir dette definert som å ikke prate eller være åpen om sin kristne tro.», skrev studentavisa, Studvest.no.

Avisa skrev videre:

«Det kommer frem i undersøkelsen at de største grunnene til at kristne studenter ikke velger å være åpne om troen sin er at de ikke vet hva de skal si hvis temaet blir tatt opp, og at de i noen mindre grad også er redde for å bli mislikt.»

I 2020 var 260 millioner kristne under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Antallet er fordelt på verdens 50 verste land i Åpne dørers «World watch list».

Selv om Norge ikke er blant disse landene, viser de overnevnte undersøkelsene at kristne også her til lands opplever forfølgelse. Undersøkelsene er ikke bare tall, men holdninger ute blant folk, holdninger som rammer enkeltmennesker.

Vi kan og skal selvsagt arbeide mot slike holdninger på et politisk nivå. Imidlertid har forfølgelse alltid vært en del av menighetens liv.

Ifølge profetiske ord i bibelen, vil denne forfølgelsen ikke avta, men tilta i tiden mot endetiden.

Derfor er det viktig å være klar over hva det profetiske ord sier, granske hvilken tid vi er i, og ta Jesus sine egne ord på alvor når Han i slutten av sin tale om endetiden sier:

«Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere»—–« dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Da skal dere få vitne for dem. Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men dere skal ikke miste et hår på hodet. Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.»

Mye tyder på at vi nærmer oss det bibelen omtaler som den siste tid, altså tiden før Gud skal dømme verden, og Jesus skal komme tilbake for å hente de som tror.

I tiden før Jesus kommer tilbake vil det kristne budskapet ha liten innflytelse på samfunnet.
I stedet vil samfunn forandres lenger og lenger bort fra de kristne verdiene, og i stedet kommer forfølgelse mot de kristne.  

Derfor er det mye å lære fra Daniels bok i bibelen.

Da Daniels venner ble tatt på fersk gjerning i ikke å tilbe den svære gullstøtten kong Nebukadnesar hadde reist, fikk de valget mellom å bøye seg for gullstøtten, eller å brenne i en ekstremt varm ildovn.

Svaret fra Daniels venner inneholder en tro på Gud som mange kristne i ettertid har levd etter:

«Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.»

I århundret etter Jesu død, fikk en av apostelen Johannes sine disipler erfare noe av det samme. Polykarp som han het, kunne redde sitt liv ved å fornekte troen på Jesus.

Men han svarte:

«I åttiseks år har jeg tjent ham, og han har ikke gjort meg noe galt. Hvordan kan jeg da spotte min konge og min frelser?».

Myndighetene forsøkte deretter å true Polykarp med at han vil bli brent levende.

«Brannen du truer meg med kan ikke fortsette å brenne særlig lenge; etter en stund går den ut. Men det du ikke er klar over er flammene av fremtidig dom og evig pine som er i vente for de ugudelige. Hvorfor fortsetter du å kaste bort tid? Ta frem det du har lyst til.»

I kapittel 15 i det første brevet til korintermenigheten, skriver Paulus noe jeg tror vi alle kan ta med oss i tiden som kommer.

«Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi».

Det er mye lettere å legge ned kampen, enn å fortsette å være kjerringa mot strømmen og stå på sitt.

For hvem liker vel å bli mislikt? Hvem liker å bli utestengt fra familier, fra jobb og fra studiemiljø? Ja, hvem liker å havne på et kors? Det er mye lettere å tie.

Så hva var hovedgrunnen til at Daniel og vennene hans, Paulus, Polykarp og mange, mange flere valgte forfølgelse og død fremfor personlig vinning og fred og ro med sine omgivelser?

«For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» (Hebr.12.2-3)

Jo, det er nettopp det: «For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren.»

Det var en glede i vente. Den samme gleden venter oss. Vi kjemper ikke bare med et menneskelig håp, men med et himmelsk håp. Et håp om et sted hvor det verken skal være synd, sykdom, tårer eller død. Et sted vi skal være evig og alltid.

Linker:

Kristne møter veggen i jobbmarkedet (dagen.no)

Undersøkelse: 91 prosent av kristne studenter er ikke åpne om troen sin | STUDVEST

Undersøkelse: Én av fem er skeptiske til kristne (forskning.no)

hl_rapport_2012_web.pdf (hlsenteret.no)

Åpne Dører – WWL 2020 – Ressurser (opendoors.no)

Sverige – et verstingland for kristne (dagen.no)

Det er negativt å ha kristen bakgrunn i jobbsøknader, ifølge ny avhandling – Vårt Land (vl.no)

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!