Forfølgelse av kristne i Norge, og vårt håp

Forfølgelse av kristne i Norge, og vårt håp

Når vi i Norge hører om forfølgelse av kristne, er vi vant til at dette handler om kristne i andre land. Når det gjelder den ekstreme forfølgelsen er det helt rett. Imidlertid viser flere undersøkelser de siste årene at forfølgelsen av kristne i Norge også er en realitet og ser ut til å hardne til. Men denne utviklingen er på ingen måte ukjent i bibelen.

91 prosent av kristne studenter skjuler sin tro, og hver femte nordmann er skeptisk til kristne. Kristne blir også diskriminert på jobbmarkedet. Ifølge en undersøkelse er det kun tyve prosent sjanse for å få å bli innkalt til intevju om de oppgir kristne verv og jobber i sin CV. 47 prosent av nordmenn ville mislikt at et familiemedlem giftet seg med en pinsevenn.

Overnevnte fakta er hentet fra store undersøkelser som er gjort de siste årene. De viser en nedslående trend i samfunnsutviklingen for kristne, og vilkårene for den oppvoksende generasjon av troende.

Edvard Nergård Larsen står bak en av undersøkelsene. Sammen med kollegaer sendte han ut 18000 fiktive jobbsøknader til Norge, Nederland, Storbritannia og Spania. 3000 av søknaden ble sendt norske arbeidsgivere.

Til tidsskriftet, Sosiologen, sa Nergård Larsen:

«Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn. Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen, som har tatt doktorgraden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.»

NTB skriver at der de med pakistanskklingende navn har 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju, mens de med en kristen bakgrunn har 20 prosent sjanse.

Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er heller ikke spesielt oppmuntrende. Deres integreringsbarometer fra 2018 viser at hver femte nordmann er skeptiske til personer med kristen tro.

«Én av fem nordmenn er skeptiske til personer med kristen tro, ifølge tall fra Integreringsbarometeret 2018. Det er en økning på 3 prosentpoeng på fem år.», skrev nettavisen, Forskning.no.

Går vi noen år lenger tilbake i tid, til 2012, viser en undersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter at pinsevenner ikke er spesielt velkomne som inngifte i norske familier.

«Halvparten av alle nordmenn misliker tanken på å få en pinsevenn inn i familien.», skrev avisen Vårt Land.

Kristne studenter ser særlig ut til å lide under trykket mot kristne i Norge.

I 2018 gjorde Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) en undersøkelse blant kristne studenter i alle norske byer.

«Undersøkelsen viste til at 91 prosent av alle kristne studenter lever med troen sin inne i skapet. I undersøkelsen blir dette definert som å ikke prate eller være åpen om sin kristne tro.», skrev studentavisa, Studvest.no.

Avisa skrev videre:

«Det kommer frem i undersøkelsen at de største grunnene til at kristne studenter ikke velger å være åpne om troen sin er at de ikke vet hva de skal si hvis temaet blir tatt opp, og at de i noen mindre grad også er redde for å bli mislikt.»

I 2020 var 260 millioner kristne under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Antallet er fordelt på verdens 50 verste land i Åpne dørers «World watch list».

Selv om Norge ikke er blant disse landene, viser de overnevnte undersøkelsene at kristne også her til lands opplever forfølgelse. Undersøkelsene er ikke bare tall, men holdninger ute blant folk, holdninger som rammer enkeltmennesker.

Vi kan og skal selvsagt arbeide mot slike holdninger på et politisk nivå. Imidlertid har forfølgelse alltid vært en del av menighetens liv.

Ifølge profetiske ord i bibelen, vil denne forfølgelsen ikke avta, men tilta i tiden mot endetiden.

Derfor er det viktig å være klar over hva det profetiske ord sier, granske hvilken tid vi er i, og ta Jesus sine egne ord på alvor når Han i slutten av sin tale om endetiden sier:

«Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere»—–« dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Da skal dere få vitne for dem. Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men dere skal ikke miste et hår på hodet. Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.»

Mye tyder på at vi nærmer oss det bibelen omtaler som den siste tid, altså tiden før Gud skal dømme verden, og Jesus skal komme tilbake for å hente de som tror.

I tiden før Jesus kommer tilbake vil det kristne budskapet ha liten innflytelse på samfunnet.
I stedet vil samfunn forandres lenger og lenger bort fra de kristne verdiene, og i stedet kommer forfølgelse mot de kristne.  

Derfor er det mye å lære fra Daniels bok i bibelen.

Da Daniels venner ble tatt på fersk gjerning i ikke å tilbe den svære gullstøtten kong Nebukadnesar hadde reist, fikk de valget mellom å bøye seg for gullstøtten, eller å brenne i en ekstremt varm ildovn.

Svaret fra Daniels venner inneholder en tro på Gud som mange kristne i ettertid har levd etter:

«Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.»

I århundret etter Jesu død, fikk en av apostelen Johannes sine disipler erfare noe av det samme. Polykarp som han het, kunne redde sitt liv ved å fornekte troen på Jesus.

Men han svarte:

«I åttiseks år har jeg tjent ham, og han har ikke gjort meg noe galt. Hvordan kan jeg da spotte min konge og min frelser?».

Myndighetene forsøkte deretter å true Polykarp med at han vil bli brent levende.

«Brannen du truer meg med kan ikke fortsette å brenne særlig lenge; etter en stund går den ut. Men det du ikke er klar over er flammene av fremtidig dom og evig pine som er i vente for de ugudelige. Hvorfor fortsetter du å kaste bort tid? Ta frem det du har lyst til.»

I kapittel 15 i det første brevet til korintermenigheten, skriver Paulus noe jeg tror vi alle kan ta med oss i tiden som kommer.

«Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi».

Det er mye lettere å legge ned kampen, enn å fortsette å være kjerringa mot strømmen og stå på sitt.

For hvem liker vel å bli mislikt? Hvem liker å bli utestengt fra familier, fra jobb og fra studiemiljø? Ja, hvem liker å havne på et kors? Det er mye lettere å tie.

Så hva var hovedgrunnen til at Daniel og vennene hans, Paulus, Polykarp og mange, mange flere valgte forfølgelse og død fremfor personlig vinning og fred og ro med sine omgivelser?

«For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» (Hebr.12.2-3)

Jo, det er nettopp det: «For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren.»

Det var en glede i vente. Den samme gleden venter oss. Vi kjemper ikke bare med et menneskelig håp, men med et himmelsk håp. Et håp om et sted hvor det verken skal være synd, sykdom, tårer eller død. Et sted vi skal være evig og alltid.

Linker:

Kristne møter veggen i jobbmarkedet (dagen.no)

Undersøkelse: 91 prosent av kristne studenter er ikke åpne om troen sin | STUDVEST

Undersøkelse: Én av fem er skeptiske til kristne (forskning.no)

hl_rapport_2012_web.pdf (hlsenteret.no)

Åpne Dører – WWL 2020 – Ressurser (opendoors.no)

Sverige – et verstingland for kristne (dagen.no)

Det er negativt å ha kristen bakgrunn i jobbsøknader, ifølge ny avhandling – Vårt Land (vl.no)

Bibelens røde trå – bønn for det nye året

Bibelens røde trå – bønn for det nye året

Prestasjonsjaget i samfunnet er så usunn at det nok kan ta knekken på den beste. Da er det vidunderlig å se at den bibelske menighet er så fri fra det. Der gjaldt verken høy utdannelse eller spretten rumpe.

Peter og Johannes, disiplene til Jesus, var ulærde menn og fiskere. Paulus var den største av syndere, og hadde forfulgt Guds menighet. Moses var tung i tale. Jeremia syntes han var for ung. Jesaja var en mann med urene lepper som levde blant et folk med urene lepper. Kong David var den yngste i sin familie, en gjetergutt som familien ikke helt regnet med. Kong Saul var fra den minste av alle stammene i Israel. Abraham var nesten 100 år. Israelfolket var det minste av alle folk, og et hardnakket folk.

Listen over mennesker Gud har brukt mektig, og som samtidig ikke hadde det beste utgangspunkt er som du ser lang. Og tar vi med andre opp til vår tid, blir listen endeløs.

Dette går som en rød tråd gjennom bibelen og opp gjennom historien. Og må nesten kalles et prinsipp.

Vårt samfunn er så gjennomsyret av at vi selv skal prestere, at dette prinsippet mange ganger er svært vanskelig for oss å fatte. Likevel, er det slik at Gud verken er avhengig av din utdannelse, dine papirer, ditt gull eller noe som helst annet som du klarer å oppdrive. Dette er det flotte med den kristne bibelske menighet.

Han er kun avhengig av to ting. Det ene er din tro, og det andre er at du bruker tid med Ham – gransker skriftene og ber til Ham.

Gud har satt menigheten slik sammen at ingen skal kunne rose seg mot hverandre. Det som er fått, er gitt av Gud. Og ofte har de som ikke regnes for noe i denne verden, blitt utstyrt med en tro på en stor Gud. Rundt disse skjer det ofte spesielle ting. Dermed løftes de opp i den bibelske menigheten.

Derfor skal du ikke tenke på deg selv som en som ikke er noe, eller betyr noe. Sitt heller ikke hele tiden og sammenlikn deg med andre velartikulerte mennesker med høy utdannelse og papirene i orden.

I den kristne bibelske menighet handler det om helt andre ting. Se på Jesus. Søk Ham. Gransk bibelen. Vær frimodig. Gå i tro på det du forstår. Begynn med det du har.

Min bønn for det nye året, er at ledelsen i menighetene slipper folk uten det beste menneskelige utgangspunktet fram på talerstoler og på podier. Ikke fordi de har et dårlig utgangspunkt, men fordi mange av dem har tro på en stor Gud.

En menighet blir ikke oppbygget av velartikulerte taler, flott utdannelse, gull eller annet stilig rent menneskelig sett. Den blir heller ikke bygget opp av røykmaskiner, tøft lys eller kul musikk. Det er kun rekvisitter, som faktisk i mange tilfeller kan virke suggererende, og mot sin hensikt.

Folk kjenner mer enn nok på press og suggesjon i samfunnet fra før. De trenger ikke møte det samme i menigheten.

Må Gud velsigne det nye året med åpenbaringsånd og menigheter der troens ord kan få rom!

Be for kristne brødre og søstre med Korona

Be for kristne brødre og søstre med Korona

I dag snakket jeg med en kjær kristen bror med førstehåndskunnskap om koronasykdom. Mange i hans omgangskrets er nå smittet, og flere ligger alvorlig syke på sykehus.

Foto: Image by torstensimon from Pixabay

Personen jeg snakket med ønsket sterkt at vi husket de som nå er smittet med Covid i våre bønner. Han hadde mange ganger tidligere opplevd hvordan bønn hadde hjulpet ham igjennom vanskelige tider.

Vær med å be! Spesielt for de med alvorlig koronasykdom.

«Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med,» (1.kor.12.26)

Hva blir satt høyt i din menighet?

Hva blir satt høyt i din menighet?

Bibelens tekster utfordrer oss ofte kraftig på hvilke motiver vi har for våre handlinger. Tekstene henvender seg til vår samvittighet -til vårt hjertes innerste rom. Ikke for å dømme, men for å korrigere; få oss til å bøye oss for sannheten.  En av disse bibeltekstene er Jakobs brev kapittel 2 vers 1-5:

(Bildet over: illustrasjonsfoto)

«Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk! 2 For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning, 3 og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! – 4 gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker? 5 Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?»

Noe av det viktigste i teksten over er at den på en så klar og enkel måte avslører våre motiver. Hvordan tar du imot mennesker i din menighet; gjør du forskjell på den fattige og den rike, eller den som samfunnet ser ned på og den vellykkede? Er det det lønnsomme som står i sentrum og som er motivet? I så fall sier Jakobs brev at vi er blitt dommere med onde tanker.

I tillegg til å behandle mennesker galt, ved å gjøre forskjell på folk, vil du også gå glipp av velsignelsen som ofte følger med de fattige og de som samfunnet ser ned på.

I de avsluttende linjen i versene som er sitert over står det: «Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?»

Jo, det er nettopp det.

Gud har til alle tider gjort det på den måten. Og det går som en rød tråd gjennom hele bibelen. Fra utvelgelsen av Abraham, Josef, Israel og kong David til de første disiplene til Jesus, og helt frem til vår tid. Gud har brukt og bruker fremdeles ulærde menn og mennesker som ikke  samfunnet ser opp på for å vise hvem Han selv er. 

Apostelen Paulus beskriver dette så flott for oss i 1 brev til Korinterne, kapittel 1 vers 26-29: «For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; 27 men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, 28 og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, forat intet kjød skal rose sig for Gud.»

Altså, utvelger Gud seg det som ingenting er «forat intet kjød skal rose sig for Gud.»

Her hjelper det altså fint lite om du eier all verdens rikdom, er en suksess i næringslivet eller har all verdens utdannelse. Gud ønsker å vise seg gjennom troen til dem Han utvelger.

Og apostelen Paulus er helt enig med seg selv når han i 1 korinterbrev kapittel 12 vers 24-25 skriver: «Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, 25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre.»

De siste ti årene, syntes jeg å se en endring i måten man tenker oppbyggelse av menigheten på (spesielt pinsemenigheten som jeg kjenner best). Det ser ut til at det kommer flere og flere næringslivsfolk og tilsynelatende vellykkede og flinke folk inn i menighetens posisjoner.

Det er på tide å sette seg ned og reflektere over hvorfor dette skjer, hva slags miljø vi skaper og hva det er vi holder på med.

Forfatteren av Hebreerbrevets kapittel 10 vers 38 skriver: «men den rettferdige, ved tro skal han leve». Det samme skriver apostelen Paulus i brevet til Romerne kapittel 1 vers 17.

Det betyr at troen er svært viktig, ikke bare for den enkelte, men for hele Guds menighet av de som er rettferdiggjort i Kristus.

Troen er det vi lever av. Og denne troen er forunt de fattige spesielt. Av Gud selv.

I Judas brev vers 20 står det: «Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro,…»

Tro er helt vesentlig for at, ikke bare den enkelte troende skal vokse og ha liv, men for at hele menigheten skal vokse og ha liv. Tro er det vi lever av, og troen kommer av Guds ord.

Når jeg syntes å se at flere og flere menigheter utvikler et miljø hvor det er flinkhet og næringslivssuksess som er inngangsporten til posisjoner i menigheten, er vi på ville veier. Smarthet tar over for tro, og menigheten står i fare for å bli livløs.

Om du ser disse tegnene i din menighet, eller selv er med på å bygge menigheten på denne måten, er det på tide å sette seg ned å peke ut kursen på nytt. Om du tenker at menigheten din vokser på denne måten, så gjør det ikke veksten riktig av den grunn. Menigheten bygger for himmelen. Ikke for denne verden.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!