Hvor smart er det lurt å være

Hvor smart er det lurt å være

Mary Jønland skriver et debattinnlegg i avisen Dagen, en av Norges mest voksende aviser. Hun forteller om et liv som lesbisk, men også om møter med en kristen sjelesørger som forandret livet hennes. Gjennom samtaler og bønn ble bindinger brutt og hun har siden 2005 sett på seg selv som heterofil. Responsen fra kristne er omtrent null.

Bilde: Sammis Reachers

Historien er en gledeshistorie. En historie om hvordan Jesus kan forandre et menneskes liv. I hvert fall burde det vært en gledeshistorie.

Noen dager senere blir hun intervjuet i avisen Dagen om det samme temaet. Det er et behov for å få historien ut. Hun forteller på nytt sin historie. Om hvordan Jesus og en troende kristen bidro til at hun i dag forelsker seg i menn og ikke i kvinner.

Om det ikke hadde vært for noen svært viktige setninger mot slutten av artikkelen, kunne dette fortsatt vært en gledeshistorie. Men så sier hun:

«– Det som forundrer meg er at når jeg har vært så åpen og delt min historie, så tar likevel ingen kristenledere kontakt med meg. Hvorfor kontakter de ikke oss som mener det er frihet å hente? Hvorfor lytter de bare til de som strever med egen legning, spør hun.», ifølge avisen Dagen.

Hun forteller også at det har vært svært få tilbakemeldinger på debattinnlegget hennes, og at de tilbakemeldingene hun har fått kun er fra kjente.

Innlegget til Mary kom i en tid hvor det har vært mye diskusjon om den nye konverteringsloven. Kanskje ville de sjelesørgerske samtalene hun hadde, blitt rammet av nettopp denne loven. Samtalepartneren hennes kunne i verste fall risikert flere år bak lås og slå.

For mennesker som Mary og andre homofile, som har tro på at evangeliet er en Guds kraft til frelse og frihet, er dette veldig dårlig nytt. For til hvem skal de gå om de trenger noen snakke med? Ledere? Andre?

Mary forteller at hun kjenner fire andre som har vært lesbiske eller homofile, men som nå er fri.

Når ingen ledere, og knapt noen andre heller, tar kontakt etter at hun har fortalt en historie som er et svært godt argument mot Konverteringsloven, kan det se ut som om loven allerede er iverksatt.

Gud kan selvsagt hjelpe mennesker selv om menigheten svikter.

Likevel, for lesbiske og homofile som forteller sine personlige historier om frihet, må den manglende tilbakemeldingen oppleves som feig. Ja, kanskje til og med troløs.

Det er grenser for hvor smart det er lurt å være i det offentlige rom. Hennes historie er en gavepakke for forsvar av tanke-, samvittighets-, og trosfrihet. Da burde denne muligheten brukes.

Jeg ønsker å takke Mary Jønland for at hun står fram med historien, og at hun egentlig gir alle oss kristne et veldig godt argument mot en konverteringslov.

Og kanskje kunne menigheter invitert henne til å fortelle sitt vitnesbyrd. Man vet aldri hva det kan føre til. Evangeliet er fortsatt en Guds kraft til frelse.

Én ødelagt familie, er én ødelagt familie for mye

Én ødelagt familie, er én ødelagt familie for mye

UtenTvil har tidligere blitt sterkt berørt av historier som har handlet om skilsmisse og gjengifte. Vi har skrevet om dette både her på vår egen nettside, men også i avisen Dagen. Nå er tiden kommet igjen. Både i skrift og i tale.

Bilde: Denise Husted

For vi får stadig kjennskap til nye historier som opprører.

Og det som gjør sterkest inntrykk, er når vi hører om utroskap innad i menigheten, hvor en skiller seg og gifter seg med en annen i samme menighet.

Når det er barn involvert på begge sider, gjør det selvfølgelig saken enda verre.

Familier blir ødelagt. Barn og voksne blir merket for livet. Også menigheter. Det er en stor sorg.

Før 1990 var skilsmisse og gjengifte omtrent fraværende i den kristne menighet. I dag er det vanlig. Dessverre er pastorer og andre kristne lederpersoner ikke unntatt. Det gjør disse lærespørsmålene enda mer intrikate å tale over.

Spørsmålet er hvorfor det er blitt slik?!

Vi tror det er fordi vi ikke har tatt vare på læren. Læren som har vært vanlig i nesten 2000 år forkynnes ikke lenger.

Vi er ikke ærlige om hva Guds Ord sier. Vi er heller ikke ærlige om hva konsekvensene kan bli av å være en ekteskapsbryter. Samtidig snakker vi svært mye om vekkelse. Det er et paradoks.

Vi publiserer nå en tale som blant annet tar opp vårt forhold til Guds Ord og til læren.

UtenTvil tror det er viktig å snakke om dette temaet. Både ovenfor de som vurderer å gå fra sine ektefeller, de som behandler sine ektefeller dårlig, og sist, og aller viktigst, på grunn av barna og familien.

Håpet er at det som er halt og nesten ute av ledd, skal komme på plass.

For er det noe som gjør inntrykk, så er det å høre en kristen fortelle at «jeg vil omvende meg, jeg har gjort så mye vondt mot ektefelle og barn».

Da kan Gud gripe inn i disse vonde relasjonene med sin Guddommelige nåde. Vi har sett det, og håper å se det igjen.

Den inhabile pappaen

Den inhabile pappaen

Mange norske lover omhandler begrepet inhabilitet eller ugildethet. Det er selvfølgelig ikke uten grunn. Nære relasjoner, vennskap og handelsforbindelser kan ødelegge dømmekraften når vanskelige avgjørelser skal tas. I bibelen er det spesielt en historie som minner oss om hvor viktig det er å være habil.

I en artikkel på «Lovdata», opprettet av Justisdepartementet og det juridiske fakultet i Oslo, står det følgende om inhabilitet: «Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller som har et nært slektskap eller vennskap til noen av partene, ikke bør behandle eller avgjøre vedkommende sak: For det første kan det være fare for at vedkommende vil opptre partisk. For det andre er det av stor betydning at folk har tillit til at tjenestemenn opptrer upartisk. Og for det tredje tjener habilitetsreglene til å beskytte tjenestemenn mot utilbørlig press utenfra.»

Et av de beste eksemplene på hvor viktig disse habilitetslovene er, finner vi i den såkalte vannverkssaken fra Romerike nord for Oslo.

I en lederartikkel i Aftenposten 14. oktober 2010 kan vi lese: «Dette er historien om hvordan en driftig vannverkssjef gjennom tiår neglisjerte alt anskaffelsesregelverk og ga oppdrag til et nettverk av private selskaper som han selv, slektninger eller samarbeidspartnere kontrollerte.»

Og videre: «DET ER DEN ELLEVILLE historien om hvordan samrøret mellom private og offentlige selskaper gjorde det mulig å svindle til seg enorme beløp som vannverkssjefen saltet ned i sitt jaktparadis i Sør-Afrika. Sist, men ikke minst, er det historien om lokalpolitikere som i mange år lukket øynene for blinkende varsellamper, og som plasserte seg selv i styrene for selskaper de skulle kontrollere.»

I denne saken var det hovedsakelig snakk om, ved hjelp av sin posisjon, å berike seg og sine på fellesskapets goder. Politikerne visste, men sa ingenting.

I kristen sammenheng er spørsmålet om inhabilitet og habilitet også svært viktig. Kanskje ikke først og fremst med tanke på økonomisk berikelse, men mer med tanke på korrumpering av Guds Ord.

Mange steder er de familiære båndene sterke innad i menigheten. Sønner og døtre settes inn i menighetens ledelse og i forskjellige tjenester. Eierskap til en menighet går mer eller mindre i arv. På små steder kan dette være umulig å unngå.

Det krever mye av oss.

I første Samuelsbok kan vi lese om presten Eli og hans to sønner, Hofni og Pinehas. Sønnene var prester for Gud. Og forvaltet derfor Guds ord. Men det står om dem at de var uten ryggrad. De gjorde mye som var mot Guds ord. På grunn av sin posisjon kan man raskt tenke seg at de derfor førte Guds menighet på avveie. Både som eksempler og i hva de lærte bort.

Pappaen deres fikk vite om det som skjedde. Han snakket til dem. Men det stoppet der. Sønnene fikk holde på videre.

Derfor sendt Gud en Gudsmann til Eli med spørsmålet: «Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg?…»

Det var åpenbart slik at Gud ikke var fornøyd med at Eli lot sønnene holde på slik de gjorde. Det kom også veldige konsekvenser over hele slekten som en følge av dette.

Når vi i kristne sammenhenger har tette bånd i ledelsen av menigheter, stiller det oss ovenfor vanskelige dilemmaer. Guds ord må alltid gå foran nære bindingene.

Ellers som Jesus ville sagt det: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Mat.10.37-39)

I vannverkssaken førte tette relasjoner og jakten på vinning til korrupsjon. I situasjonen med Eli og sønnene var det også snakk om en vinning.

Om Eli tok tak i situasjonen, ville det gå ut over sønnene. Bekymringen for dette førte til at Guds ord ble korrumpert, og folk i menigheten ble kanskje ført på avveie.

Alt fordi pappaen var inhabil. Dette er en flott historie til lærdom for oss alle når vi skal forvalte Guds Ord.

Må Gud velsigne deg i din gjerning.

Judas brev til vår tids menigheter

Judas brev til vår tids menigheter

Det er ikke uventet at lederskapet i Misjonskirken Betlehem i Oslo nå vil anbefale å innsette homofilt samlevende i tjeneste i sin menighet. De gjør det samme som mange norske menigheter har gjort før dem.

Det som er utrolig å se er at Judas brev i bibelen, sendt ut for to tusen år siden, når adressater i vår tid.

Denne gangen går deler av brevet til Misjonskirken i Oslo. Det står: « som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» (Juda 1.4)

Juda er sylskarp. Og sann.  Han skriver om de som godtar det skriften kaller synd, og på den måten forvender nåde til skamløshet.

Menigheter, slike som Misjonskirken i Oslo, forsøker å gjøre noe i «kjærlighetens» navn. I stedet kan de ende opp med å gjøre det motsatte. De fører folk vill.

For kjærligheten er ikke en tillatelse til å gjøre hva vi ønsker eller føler, men en renselse når vi synder.

For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jesus døde for våre synder. Korset er et sted vi går for å bli renset, ikke for å få tillatelse til å leve i synd.

Så når lederskapet i misjonskirken i Oslo nå anbefaler å godta homofilt samliv, gjør de egentlig det Juda advarer mot. De nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

Homofile er selvsagt velkomne i våre menigheter, men om de mener homofilt samliv er rett, kan de ikke være i tjeneste i menigheten. De er ikke annerledes enn andre som synder. Verken verre eller bedre.

Imidlertid er menighetens rettesnor Guds ord. Det er det menigheten lever etter og bygges opp av. Det er innad i menigheten vi skal dømme. De som er utenfor menigheten, skal Gud ta seg av: «For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme.» (1.Kor.5.12-13)

NB! Vi skrev først at saken var avgjort i Misjonskirken i Oslo. Den er ikke avgjort. Lederskapet i menigheten har innstilt ikke avgjort. Vi beklager dette.

Gud – et tastetrykk unna deg

Gud – et tastetrykk unna deg

Mange spør hvor Gud er, hvorfor viser ikke Gud seg og hvorfor gjør Han ikke noe. Svaret på det er at Han gjør noe hver eneste dag, og hvert eneste minutt. Det gjelder bare å se etter.

«Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.», skriver evangelisten Johannes i begynnelsen av sitt brev (Joh.1.3)

Johannes skriver om noe som overbeviste ham og mange andre. Det de hadde vært med på var troverdig. Såpass sterkt var det at de ønsket å formidle det til alle.

Ikke bare hørte de Jesus forkynne, de så Ham helbrede mennesker og drive ut onde ånder. De så Ham dø på et kors, og stå opp igjen tre dager etterpå.

Mennesker som møtte Jesus ble totalt endret. De så det. De hørte det. De kunne kjenne på det.

Disse gjerningene og alt Jesus sa, var helt i tråd med det gamle testamentet. Han oppfylte rett og slett skriftene. I tillegg så mennesker den gang at Han levde opp til det Han forkynte.

De som tvilte, slik som disippelen Tomas, fikk til og med ta i såret til Jesus etter at Han var oppstått.

For noen måneder siden var jeg på et sted som var fylt opp av historier om Guds mektige gjerninger i vår tid. Alt var nedtegnet i bøker av mennesker som ville fortelle om Jesus og hva Han hadde gjort i deres liv.

Noen av bøkene var skrevet av mennesker som fremdeles lever. Men de fleste var skrevet av nå avdødde folk. Mange skrevet av nordmenn; av misjonærer, bibellærere, prester, vanlige folk eller andre som ønsket å fortelle omverdenen om hva de hadde sett, hørt og tatt på.

Det var hyllemeter på hyllemeter med gamle bøker om Guds gjerninger.

Så om du lurer på hvor du kan finne Gud, ta en tur til bokbyen Fjærland. Det er en himmelsk skattekiste. Norges største antikvariat.

Det er litt trist å tenke på at disse bøkene er levert inn til antikvariatet av oss nordmenn. Men nå er det på tide å hente bøkene og historiene om Gud ut igjen.

Om bokbyen blir for langt unna, snakk med en kristen, gå i en menighet (det gjør ingenting om du setter deg på bakerste benk), eller du kan finne store mengder vitnesbyrd om hva Jesus gjør på for eksempel Youtube.

Gud viser seg.
Ja, Han er til.
Det er bare et tastetrykk, en telefon eller en liten reise unna.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!