Møte med den Hellige Gud

av Erlend Sundar | 20 mar, 2023 | Ånden, Hellig, korset, lære, Lovsang, omvendelse

Et møte med en Hellig Gud kan forandre alt for et menneske. Guds hellighet og loven er tett knyttet sammen. Det er ikke alltid så lett å få øye på i lovsanger som synges i menigheten.

Foto: Couleur

Profeten Jesaja hadde ikke alltid vært profet. Først da han var omkring tretti år gammel startet tjenesten hans. Etter et skikkelig møte med Gud.

Jesaja beskriver hvordan han så Gud sitte på en opphøyd trone, omgitt av Serafer. Serafene ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig..». Så beskriver han et hus hvor Serafenes rop fikk bolter i dørterskelen til å riste.

«Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»

Jeg tror ikke det kun var synet som gjorde at Jesaja fikk syndenød. Selv om det var mektig i seg selv. Jeg tror det var nærværet av Guds hellighet og av Guds Hellige ånd.

I Johannes evangeliet kan vi lese om hva som er oppgaven til den Hellige ånd. Nemlig å overbevise om synd, rettferdighet, og om dom.

Jeg tror den Hellige ånd falt over Jesaja og overbeviste ham. I møte med Guds hellighet, fikk han en forståelse av sin egen synd og av folkets synd.

På hebraisk, som er grunnteksten, betyr «hellig» adskilt eller satt til side.

Betydningen gir mer mening når vi leser første Johannes brev kapittel en: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.»

Og enda mer konkret blir det i tredje mosebok kapittel nitten. Der sier Gud at han er hellig, derfor skal dere være hellige, før han begynner å ramse opp sine gode lover.

I det nye testamentet får vi en dypere forståelse av loven. En litt enkel oversettelse av disse skriftstedene er at loven er god, den kom for å vise hva synd er, og den er en «tuktemester» til Kristus.

Sagt på en annen måte, fører Guds gode lov oss til Kristus. Den gjør at vi forstår at på grunn av synden i menneske, måtte Jesus korsfestes for oss. Ikke bare det, Han måtte også leve et liv uten synd.

I begynnelsen av profeten Jesajas, kapittel femtini, blir dette veldig konkret: «Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.»

Videre i det samme kapitlet beskrives uretten mennesker gjør mot hverandre.

I første Peters brev kapittel en, skriver apostelen Peter at: «For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»

Mange kristne sier at: – Vi er ikke under loven, men under nåden. Eller, – det er bare Jesus.

Vi kan tro at loven ikke lenger har noe med oss å gjøre etter at vi er kommer til tro på Jesus og har blitt nye skapninger.

Det er helt rett. Likevel kan det misforstås. Vi er ikke uten lov, men vi har kommet inn under frihetens fullkomne lov som helliggjør den kristne og driver ham til Kristi kors.

I Paulus sitt brev til menigheten i Roma kapittel seks, kan vi lese noe som er svært viktig i den sammenhengen: «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?  Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?»

Men om vi som kristne skulle ha gjort vår neste vondt, finnes det heldigvis et sted å gå. Og det er til Jesus, og til vår neste, slik at samfunnet kan gjenopprettes. Det er viktig for oss alle.

Hans navn er Jesus. Guds enbårne sønn.