Jeg er generelt ikke for at våre offentlige flaggstenger skal brukes til andre formål enn å flagge med det norske flagget. Våre flaggstenger skal ikke være en plass for polarisering og politisk kamp. Spesielt ikke i vår tid hvor det er stort behov for noe vi kan samles rundt.
Når Oslo kommune bruker den 29. november på å heise det palestinaarabiske flagget, er jeg selvsagt uenig i det av overnevnte grunn.
Når de likevel har gjort det, kan det være greit å huske på at den 29. november er dagen da FN vedtok en delingsplan av det palestinske området fordelt på arabere og jøder. En plan Israel takket ja til og en plan palestinaaraberne takket nei til.
Flaggingen kan derfor veldig raskt forstås som at politikerne i Oslo er lei seg for at det jødiske folk fikk en nasjonalstat.
Jeg vil derfor minne våre politikere om at antisemittisme/jødeforfølgelse ikke var noe som ble oppfunnet av Hitler. Jødeforfølgelsen har vært fryktelig helt siden jødene ble et folk for mange tusen år siden. De har ikke fått fred noe sted. De har blitt drept, brent, torturert, voldtatt, plassert i egne gettoer med liten frihet. Og ikke minst har de blitt beskyldt for nesten alt som har gått galt i verden.
Da jødeforfølgelsen herjet i Tyskland på 1930-tallet, forsøkte jøder å flykte til andre land. Aftenposten var av dem som ikke syntes noe om det. I en lederartikkel fra 2. desember 1938 argumenterer de for at vi ikke måtte få flere jøder i Norge. Eller som de også sa: «Vi har intet jødespørsmål i Norge – vi nekter å skaffe oss et..».
En slik lederartikkel klarte de altså å skrive kun tre uker etter den forferdelige krystallnatten.
Bare fire år senere, den 26. november 1942, ble 529 norske jøder hentet av norsk politi og tvunget inn på dødsbåten Donau. Under en uke senere var alle kvinner og barn gasset i hjel.
I dag lever fortsatt antisemittismen i beste velgående i store deler av verden. Også i Norge.
Men den store forskjellen på situasjonen de siste 2000 år og i dag, er at jødene nå har sin egen stat og sitt eget land de kan flykte til.
Om politikerne absolutt må flagge for noe på våre offentlige flaggstenger den 29. november, burde det være det israelske flagget som heises. Det ville vært solidaritet det.
Det finnes en lovsang som synger av hjertet om Ham som er vår redning. Om Ham som reddet Israelsfolket ut av Egypt og gjennom havet. Og som frelste deg og meg.
Mer trengt enn det Israelsfolket var da de sto der med havet foran seg og hele den egyptiske hær i ryggen, tror jeg det er vanskelig å komme. De var helt vettskremte og så undergangen i hvitøyet. All tro på Gud var forsvunnet hos de aller, aller fleste av dem.
«Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren. Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypt siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt?» (2.Mos.14.10-11)
Glemt var alle de utrolige undergjerningene Gud hadde gjort for dem i Egypt. Plutselig var det ikke Gud som hadde ført dem ut av Egypt, men Moses.
Det er da, midt i denne ekstremt vanskelige situasjonen av vantro og frykt, at Gud frelser hele folket.
Plutselig deler havet seg, og en redning ut av vanskelighetene åpenbarer seg. Israelsfolket går ut av noe som så umulig ut for mennesker.
Når de kommer ut på den andre siden av havet, lukker havet seg over hele den forfølgende egyptiske hæren.
Da synger hele folket den vakreste lovsang til Israels Gud:
«Jeg vil lovsynge Herren,
for han er høy og herlig;
hest og kriger styrtet han i sjøen.
Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning.
Han er min Gud, ham vil jeg love,
min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.» (2.Mos.15.1-2)
Sånn er de første versene av lovsangen. Så følger det mange vers om alt det fantastiske Gud gjorde for dem.
Det er denne lovsangen vi må ha mere av i menighetene våre, denne lovsangen om hva Gud har gjort for akkurat deg. Mange i dag ser kanskje ikke på dette som lovsanger. Og få av sangene vi synger i dag, handler om hva Gud gjorde for tekstforfatteren.
Vi må slippe til denne lovsangen. La de som kjenner hjertet springe over av glede, få lovsynge det ut midt i forsamlingen. Uten at det er programmert.
Det er ekte. Det er sant. Det er godt. Ja, det er helt herlig!
Vi har en stor Gud. Ikke bare fordi det står at han er stor, men fordi vi har opplevd Hans storhet. Han dro oss opp. Reddet oss. Frelste oss.
Slipp det løs. Rør ved Jesus. En kraft går ut av Ham.
Desverre brukes skriftens ord etter plukk og miks metoden ettersom det passer - dermed kan du godt få til at…
Det er noen viktige spørsmål som ikke er berørt her: Finnes det tilgivelse uten forbehold for skilsmisse som allerede har…
Ja, det er en veldig trist og tragisk situasjon. Håpet er at flere tar til motet og forkynner Guds Ord…
Stå med i bønn og økonomisk
Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a.
Desverre brukes skriftens ord etter plukk og miks metoden ettersom det passer - dermed kan du godt få til at…
Det er noen viktige spørsmål som ikke er berørt her: Finnes det tilgivelse uten forbehold for skilsmisse som allerede har…
Ja, det er en veldig trist og tragisk situasjon. Håpet er at flere tar til motet og forkynner Guds Ord…