Ernas ansvarlighet i aksjesaken

Ernas ansvarlighet i aksjesaken

av | 21 sep, 2023 | Tillit

Jeg tror de fleste vil si at tillit er svært viktig i nære forhold, men i det vi begynner å kontrollere hverandre går det også ut over kjærligheten. Vi må stole på det våre nærmeste sier. Unntaket er når tillitten må gjenvinnes eller noe skurrer enormt. 

Bilde: Høyre

Mange som har uttalt seg om den pågående aksjesaken med Erna Solberg og hennes mann, mener Erna Solberg burde gjort som Anniken Huitfeldt. I stedet for å fortelle hele Norge at mannen hennes hadde ført henne bak lyset, burde Erna Solberg sagt at hele ansvaret var hennes. Det var det Huitfeldt gjorde.

Likevel, disse sakene fremstår ikke like. Mannen til Huitfeldt skal ha vært klar over habilitetsreglene, men ha misforstått dem. Mannen til Solberg skal bevisst ha ført Erna Solberg bak lyset gjennom mange år. Og det mens hun var Norges øverste leder. I hvert fall utad virker det siste forholdet som en mye større tillitskrise enn det første.

Jeg vil likevel si at det riktige fra starten av, ville vært om Erna Solberg hadde fulgt Anniken Huitfeldts eksempel. Rett og slett for å vise at hun og mannen sto sammen i dette. Uansett ville ektemannens svik kommet frem. Men da kanskje på en bedre måte. Trolig ville det gjort saken lettere å håndtere innad i familien.

Men stormen ville kommet. Pressen er på. Opposisjonen er på. Samfunnet må vite. Spørsmålene stilles: kan vi ha tillitt til Erna Solberg, kan hun stille som statsministerkandidat ved neste valg?

De fleste mener denne saken og liknende, ødelegger tilliten til politikere og demokratiet. Noe det selvfølgelig også kan.

I dette ulmer det en stadig tilbakevendende tanke om Erna Solberg kan ha visst om ektemannens mange aksjekjøp.

Og i det verste scenarioet kan Sindre Finnes ha tilegnet seg innsideinformasjon gjennom Erna Solberg sitt embete som statsminister. En posisjon hvor Solberg har stor innvirkningskraft på aksjekurser og stor tilgang på informasjon.

Det siste scenarioet er straffbart.

Det er selvsagt viktig å komme til bunns i saken, slik at samfunnet kan være sikre på at det ikke har forekommet korrupsjon. Politikere, eller for den saks skyld embetsfolk, kan ikke berike seg gjennom god informasjonstilgang.

Imidlertid er det et annet spor som også bør følges opp. Det virker å være et krav i det offentlige rom at Erna Solberg burde ha tilegnet seg den nødvendige kunnskapen om ektemannens aksjehandel, fordi det er hun som er den ansvarlige.

Et par av spørsmålene i NRK sitt intervju med Erna Solberg i dag 21. september 2023, er gode eksempler på hvordan hun hele tiden stilles ansvarlig for at situasjonen er blitt som den er blitt. Journalisten spør:

«Men uavhengig av dette, er det jo politikerens ansvar å sikre habilitet. Du har ikke hatt orden på den?»

«Men som statsminister har du jo makt til å skyve på aksjekursene. Burde ikke en så mektig person som deg gjøre noe annet enn bare å stole på at alt er i sin skjønneste orden.»

Vi må ikke glemme at dette er nære relasjoner. Og nære relasjoner handler om tillitt. Når Erna Solberg flere ganger har stilt spørsmål om aksjekjøp til sin ektemann, har hun hele tiden blitt betrygget. Når ektemannen gjennom intervjuer og også til statsministerens kontor, i tillegg har betrygget at han ikke driver aksjehandel, og at dette har foregått i svært liten skala, er det vanskelig for Erna Solberg ikke å tro ham.

Jeg tror dette ansvarlighetskravet som stilles til Erna (om det hun har sagt er sant, og det er det foreløpig mye som tyder på at det er) er et krav som de fleste av oss ikke hadde klart å oppfylle.

Derfor mener jeg det er ufruktbart og galt og fortsatte å snakke om hennes ansvarlighet. Tross alt var hennes ektefelle fullstendig klar over habilitetsreglene. Han har også bevisst holdt sin aksjehandel skjult.

På mange måter ser det ut som Solbergs ektefelle har et problem. Det er tross alt ikke bare bare å føre både statsministerens kontor og ektefellen, som også er Norges statsminister, så grundig bak lyset. Det minner om hvordan vi mennesker gjør når lysten har begynt å bestemme over våre handlinger. Vi gjør det motsatte av det vi vet er rett.

Jeg tror Ernas ektefelle trenger hjelp, og jeg tror det er et stort behov for å bygge opp tillitt. I en slik situasjon er det naturlig at den som er utsatt for grovt tillitsbrudd i en kortere periode tar mer kontroll.

Men en slik kontroll tas ikke i en nær relasjon før det er strengt nødvendig og kortene er kommet på bordet.

På det tidspunktet må den som har ført andre bak lyset tåle dette.

Skulle vi fremover få lover og regler som tilsier at verken statsråder med stab eller embetsfolk kan eie aksjer, vil det kanskje være en god ting. Men heller ikke det vil beskytte oss mot at mennesker fristes til å gjøre det motsatte av det de forstår er rett. I beste fall vil det begrense det.

Den inhabile pappaen

Den inhabile pappaen

av | 19 nov, 2022 | formaning, lære, omvendelse, tro

Mange norske lover omhandler begrepet inhabilitet eller ugildethet. Det er selvfølgelig ikke uten grunn. Nære relasjoner, vennskap og handelsforbindelser kan ødelegge dømmekraften når vanskelige avgjørelser skal tas. I bibelen er det spesielt en historie som minner oss om hvor viktig det er å være habil.

I en artikkel på «Lovdata», opprettet av Justisdepartementet og det juridiske fakultet i Oslo, står det følgende om inhabilitet: «Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller som har et nært slektskap eller vennskap til noen av partene, ikke bør behandle eller avgjøre vedkommende sak: For det første kan det være fare for at vedkommende vil opptre partisk. For det andre er det av stor betydning at folk har tillit til at tjenestemenn opptrer upartisk. Og for det tredje tjener habilitetsreglene til å beskytte tjenestemenn mot utilbørlig press utenfra.»

Et av de beste eksemplene på hvor viktig disse habilitetslovene er, finner vi i den såkalte vannverkssaken fra Romerike nord for Oslo.

I en lederartikkel i Aftenposten 14. oktober 2010 kan vi lese: «Dette er historien om hvordan en driftig vannverkssjef gjennom tiår neglisjerte alt anskaffelsesregelverk og ga oppdrag til et nettverk av private selskaper som han selv, slektninger eller samarbeidspartnere kontrollerte.»

Og videre: «DET ER DEN ELLEVILLE historien om hvordan samrøret mellom private og offentlige selskaper gjorde det mulig å svindle til seg enorme beløp som vannverkssjefen saltet ned i sitt jaktparadis i Sør-Afrika. Sist, men ikke minst, er det historien om lokalpolitikere som i mange år lukket øynene for blinkende varsellamper, og som plasserte seg selv i styrene for selskaper de skulle kontrollere.»

I denne saken var det hovedsakelig snakk om, ved hjelp av sin posisjon, å berike seg og sine på fellesskapets goder. Politikerne visste, men sa ingenting.

I kristen sammenheng er spørsmålet om inhabilitet og habilitet også svært viktig. Kanskje ikke først og fremst med tanke på økonomisk berikelse, men mer med tanke på korrumpering av Guds Ord.

Mange steder er de familiære båndene sterke innad i menigheten. Sønner og døtre settes inn i menighetens ledelse og i forskjellige tjenester. Eierskap til en menighet går mer eller mindre i arv. På små steder kan dette være umulig å unngå.

Det krever mye av oss.

I første Samuelsbok kan vi lese om presten Eli og hans to sønner, Hofni og Pinehas. Sønnene var prester for Gud. Og forvaltet derfor Guds ord. Men det står om dem at de var uten ryggrad. De gjorde mye som var mot Guds ord. På grunn av sin posisjon kan man raskt tenke seg at de derfor førte Guds menighet på avveie. Både som eksempler og i hva de lærte bort.

Pappaen deres fikk vite om det som skjedde. Han snakket til dem. Men det stoppet der. Sønnene fikk holde på videre.

Derfor sendt Gud en Gudsmann til Eli med spørsmålet: «Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg?…»

Det var åpenbart slik at Gud ikke var fornøyd med at Eli lot sønnene holde på slik de gjorde. Det kom også veldige konsekvenser over hele slekten som en følge av dette.

Når vi i kristne sammenhenger har tette bånd i ledelsen av menigheter, stiller det oss ovenfor vanskelige dilemmaer. Guds ord må alltid gå foran nære bindingene.

Ellers som Jesus ville sagt det: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Mat.10.37-39)

I vannverkssaken førte tette relasjoner og jakten på vinning til korrupsjon. I situasjonen med Eli og sønnene var det også snakk om en vinning.

Om Eli tok tak i situasjonen, ville det gå ut over sønnene. Bekymringen for dette førte til at Guds ord ble korrumpert, og folk i menigheten ble kanskje ført på avveie.

Alt fordi pappaen var inhabil. Dette er en flott historie til lærdom for oss alle når vi skal forvalte Guds Ord.

Må Gud velsigne deg i din gjerning.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!