Før jeg ble en kristen husker jeg noen venner av meg og jeg med jevne mellomrom filosoferte over hvem og hvordan Gud kunne være. Satt han der og dro i trådene?
Var Gud en eldre mann sittende på en trone? Kunne Han ikke bare vise seg for oss, så vi kunne vite at det var en Gud!
Spørsmålene var ikke så ulike de disiplene til Jesus stilte.
I evangeliet etter Johannes, kapittel 14, får du innblikk i en samtale mellom Jesus og Fillip. Der sier Fillip noe av det samme som vennene mine og jeg tenkte i våre frie samtaler om Gud.
Jesus hadde akkurat samtalt om noe av det samme med Thomas, en annen disippel. Jesus hadde sagt at Han er «veien, sannheten og livet», og at ingen kommer til Faderen uten gjennom Ham. Fillip lytter til samtalen, og klarer ikke å slå seg til ro med svaret.
Han introduserer en løsning på hvordan de kan forstå hvem Gud er: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» Ganske enkelt. Men kanskje ikke like greit som det i utgangspunktet kan høres ut som.
Om du ble vist en skikkelse, og en stemme sa det var Gud, ville du vært sikker på at det du så var det det ble sagt å være? Hva ville i så fall være det utslagsgivende for at du ble overbevist?
Og hvordan kunne du være sikker på at skikkelsen du ble vist, var den samme som hadde skapt himmel og jord? Du var jo ikke til stede ved skapelsen.
Ville det ikke være mer overbevisende om Gud viste seg som troverdig, sann og gjenkjennbar. Altså en realitet, ikke bare en filosofisk størrelse eller noe fjernt og utilgjengelig.
Når Jesus svarer Fillip, gjør han Gud sann, gjenkjennbar og til en realitet.
«Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.»
Fillip hadde vært sammen med Jesus i perioden etter at Jesus virkelig hadde begynt sin tjeneste. Han hadde sett hvordan Jesus drev ut onde ånder, hvordan Han helbredet syke, hvordan Han satte på plass hyklere og hvordan Han forsvarte syndere mot hyklere. Han hadde også sett hvordan Jesus levde, og hvordan han hadde talt sant.
Han hadde sett Jesus gjøre de ting som profetene hadde sagt at frelseren (Messias) skulle gjøre.
Senere skulle Fillip også få se Jesus korsfestes, og hvordan alle sviktet Ham – inkludert ham selv. Han skulle også få se at historien ikke sluttet der.
Tre dager senere ble Jesus reist opp fra de døde, for så litt senere å bli tatt opp til himmelen.
Fillip skulle også få oppleve at ånden ble utgytt på pinsefestens dag. Både Jesus og profetene hadde fortalt at dette skulle komme til å skje.
I dag er enda mer av Jesus sine ord oppfylt.
Og det største tegnet er nok menigheten. Millioner på millioner av mennesker har fått et personlig møte med Jesus, Messias. Han som, ifølge profetene i bibelen, skulle komme for å løse de bundne og sette fanger fri.
Vi er mange som kan vitne om at det har skjedd oss. Skal du se Gud, så les evangeliene. Der vil du finne Jesus.
Ingen kan se Gud uten gjennom Ham. Han kom ikke for å sette en pekefinger i brystet ditt. Han kom for å tilgi og sette deg fri fra synden som gjør at du gjør det motsatte av det du vil.
Et møte med en Hellig Gud kan forandre alt for et menneske. Guds hellighet og loven er tett knyttet sammen. Det er ikke alltid så lett å få øye på i lovsanger som synges i menigheten.
Profeten Jesaja hadde ikke alltid vært profet. Først da han var omkring tretti år gammel startet tjenesten hans. Etter et skikkelig møte med Gud.
Jesaja beskriver hvordan han så Gud sitte på en opphøyd trone, omgitt av Serafer. Serafene ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig..». Så beskriver han et hus hvor Serafenes rop fikk bolter i dørterskelen til å riste.
Synet var så mektig at Jesaja fikk stor syndenød, både på vegne av seg selv og sitt folk:
«Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»
Jeg tror ikke det kun var synet som gjorde at Jesaja fikk syndenød. Selv om det var mektig i seg selv. Jeg tror det var nærværet av Guds hellighet og av Guds Hellige ånd.
I Johannes evangeliet kan vi lese om hva som er oppgaven til den Hellige ånd. Nemlig å overbevise om synd, rettferdighet, og om dom.
Jeg tror den Hellige ånd falt over Jesaja og overbeviste ham. I møte med Guds hellighet, fikk han en forståelse av sin egen synd og av folkets synd.
Ofte synges det lovsanger hvor tekstene sier at Gud er hellig. Men de sier lite eller ingenting om hva denne helligheten faktisk betyr.
På hebraisk, som er grunnteksten, betyr «hellig» adskilt eller satt til side.
Betydningen gir mer mening når vi leser første Johannes brev kapittel en: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.»
Og enda mer konkret blir det i tredje mosebok kapittel nitten. Der sier Gud at han er hellig, derfor skal dere være hellige, før han begynner å ramse opp sine gode lover.
I det nye testamentet får vi en dypere forståelse av loven. En litt enkel oversettelse av disse skriftstedene er at loven er god, den kom for å vise hva synd er, og den er en «tuktemester» til Kristus.
Sagt på en annen måte, fører Guds gode lov oss til Kristus. Den gjør at vi forstår at på grunn av synden i menneske, måtte Jesus korsfestes for oss. Ikke bare det, Han måtte også leve et liv uten synd.
Synd er årsaken til at Gud er adskilt fra oss. Han er Hellig.
I begynnelsen av profeten Jesajas, kapittel femtini, blir dette veldig konkret: «Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.»
Videre i det samme kapitlet beskrives uretten mennesker gjør mot hverandre.
Det er dette som skiller oss fra Gud. Men også fra hverandre. Vi gjør ikke opp med hverandre. Vi lever ikke i lyset. Derfor mister vi også samfunnet med hverandre og med Gud.
I første Peters brev kapittel en, skriver apostelen Peter at: «For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»
Mange kristne sier at: – Vi er ikke under loven, men under nåden. Eller, – det er bare Jesus.
Vi kan tro at loven ikke lenger har noe med oss å gjøre etter at vi er kommer til tro på Jesus og har blitt nye skapninger.
Det er helt rett. Likevel kan det misforstås. Vi er ikke uten lov, men vi har kommet inn under frihetens fullkomne lov som helliggjør den kristne og driver ham til Kristi kors.
I Paulus sitt brev til menigheten i Roma kapittel seks, kan vi lese noe som er svært viktig i den sammenhengen: «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?»
Men om vi som kristne skulle ha gjort vår neste vondt, finnes det heldigvis et sted å gå. Og det er til Jesus, og til vår neste, slik at samfunnet kan gjenopprettes. Det er viktig for oss alle.
En mann skulle rettferdiggjøre de mange.
Hans navn er Jesus. Guds enbårne sønn.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Stå med i bønn og økonomisk
Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…