For en del år siden fikk jeg en fantastisk samtale med en ung mann som slet med livet sitt. Spesielt slet han med rus og alt som følger med det.
Jeg fortalte ham at jeg også hadde slitt med rus, og at om ikke Jesus hadde grepet inn i mitt liv, ville alt nå sett helt annerledes ut.
Akkurat som jeg hadde vært, var denne unge mannen nå desperat etter å bli fri fra lysten på rus.
Han hadde sikkert, som meg, sluttet både med røyk og rus en rekke ganger, for i neste øyeblikk å begynne igjen. Han kjente nok på de samme kreftene. De samme lystene.
Jeg fortalte ham at etter Jesus hadde grepet inn i livet mitt, var all lyst på rus helt forsvunnet. Han lurte på hvordan det skjedd. Jeg fortalte ham mitt vitnesbyrd. Først om hvordan jeg ble frelst; om hvordan jeg hadde lest i bibelen, og om hvordan Guds kraft hadde kommet over meg, og strømmet gjennom meg gang på gang. Så om hvordan all lyst på rus ble borte en gang jeg satt på en brun pub på Grünerløkka.
Hva leste du, spurte den unge mannen?!
Jeg leste Paulus første brev til Korinterne kapittel 13, sa jeg.
Kan du lese det nå, spurte han.
Ja, det kan jeg gjøre.
Da jeg var ferdig med å lese, satt den unge mannen gråtende foran meg.
Fra den dagen forandret livet hans seg fullstendig. Ett år senere hørte jeg at han var begynt på sosialhøyskolen.
Ikke alle kristne har en bakgrunn som min. Men kanskje har du noe annet du kan fortelle ærlig om, noe annet Jesus har hjulpet deg meg.
Kanskje har du slitt med pornografi, og blitt satt fri fra det. Kanskje har du vært en skikkelig materialist, tatt opp det ene forbrukerlånet etter det andre som har satt deg i en gjeldsknipe. Kanskje har du hatt et temperament som har ødelagt for deg. Eller stolthet. Eller kanskje utilgivelighet.
Jeg vet ikke. Men møtet med Jesus har forandret livet ditt. Han satt deg fri fra noe som ødela livet ditt. Han tilga deg, og grep inn.
Fortelle om det når det er naturlig. Mennesker setter som oftest pris på å høre noe som er sant, ærlig og som mange opplever som skamfullt. Kanskje blir din historie til hjelp for noen. Kanskje kan de få den samme hjelpen av Jesus som du fikk.
Vi trenger å være ærlige med livene våre. Tør å være svak.
Din svakhet, og Jesus sin inngripen, kan bli til håp og frelse for noen som holder på å få ødelagt livet sitt. Ikke vær prektig. Vær sann.
«Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!» Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud. 26 De ble alle helt ute av seg av undring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»» (Luk.5.24-26)
I år 70 etter Kristus drev romerne det jødiske folk ut av Israel på det mest grusomme vis. Dette er historisk fakta. I tiden etterpå, spredde de seg til alle jordens folkeslag. Det er også historisk fakta. I dag kan du finne jøder overalt i verden.
Men visste du at Jesus talte til sine disipler om at dette skulle skje før det faktisk skjedde?! I Lukas 21.20-24 kan du lese om det: «Men når dere ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal dere vite at dets ødeleggelse er nær. Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; for dette er gjengjeldelsens dager, for at alt det som skrevet er, skal bli oppfylt. Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag…».
Fra år 70 e.kr og frem til slutten av 1800-tallet har det jødiske folk vært spredd for alle vinder. Du fant jøder i Kina, i Argentina, i India, i Norge, I USA, i Russland og i Etiopia. Ja, faktisk i de fleste land. Akkurat slik Jesus sa skulle skje.
Men fra om lag 1870 skjedde det noe. Det jødiske folk begynte igjen å flytte tilbake til Israel og Jerusalem. De kom drevet av den fryktelige antisemittismen rundt om i verden, og lengselen etter sine fedres land.
Slik har det pågått siden. Flere og flere jøder har kommet tilbake til Israel.
Jerusalem ikke lenger nedtrådt av hedninger
Og i våre dager oppfylles nok et ord ifra Jesus. For Lukas 21.24 slutter ikke slik jeg har sitert over, med at jødene skal «føres til alle folkeslag…».
Verset fortsetter rett inn i vår tid: «…Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.»
I dag er om lag 570.000 av Jerusalems 950.000 innbyggere jøder. Byen ligger altså ikke nedtrådt av hedninger lenger. Hedningenes tid går mot slutten.
Israels frelse
I kapittel 11 i sitt brev til Romerne, skriver apostelen Paulus om at det på denne tiden skal skje noe vidunderlig: «……at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og slik skal hele Israel bli frelst…»
Det vidunderlige, at det jødiske folk skal bli frelst, skal altså skje «..når hedningenes fylde er kommet inn», eller sagt på en annen måte; når Gud har et rett mål av frelste hedninger. Eller som Jesus sa det: «…inntil hedningenes tid er til ende.»
Når vi også vet at Jesus sa at Jerusalem skal ligge nedtrådt frem til dette målet er nådd, da forstår vi at tiden for jødenes frelse nærmer seg med stormskritt.
For Jerusalem ligger ikke lenger nedtrådt av hedninger. Målet av frelste hedninger er snart nådd.
Vi lever i en spennende tid. Gud er til. Han er historiens Gud. Og den eneste som skriver historie før det skjer.
Tiden da Noah levde var en ond tid. I første mosebok, kapittel seks vers fem, kan vi lese at tankene i menneskenes hjerter var onde dagen lang. Så onde var de, at Gud angret det han hadde skapt, og at Han var full av sorg over denne ondskapen.
Slik var Noahs tid. Men det står om Noah at «han vandret med Gud», at han var en rettferdig mann blant sine samtidige, og at han fant nåde hos Gud.
På grunn av ondskapen oppsøkte Gud Noah. Gud ba ham bygge et skip, for Han ville nå ødelegge jorden og alt som var på den.
Noah kunne tenkt med seg selv at en slik dom og ødeleggelse kommer nok ikke, for jeg kan ikke se denne ondskapen som Gud forteller om. Sånn var det ikke. Noah trodde Gud.
Han så ondskapen. Han så all den urette vinningen. Hvordan mennesker levde i sine lyster og hvordan penger var mer viktig enn omsorg for mennesker. Han så og hørte sikkert baktalelse, sverting, smisking og partier. Han så sikkert falskheten, kjærligheten som var kald, og som bare var ord uten hjerter, egne lyster uten å tenke på sin neste. Noah så det sikkert alt sammen. Og han hadde sikkert sett det lenge.
Derfor trodde han Gud når Gud sa det kom en dom. Derfor begynte Noah å bygge et skip midt i det tørreste landskap. Han trodde Gud når Gud sa det skulle komme en flom. Og etter mange års skipsbygging fikk Noah rett.
Den gangen var det troen og skipet som ble Noahs redning.
I dag er det også troen på det Gud har sagt som er redningen. Men skipet er Jesus. Han som ble korsfestet for dine og mine synder. Han som ble knust for oss.
Det er bare ved troen på Ham at vi unnslipper dommen, får utslettet skyldbrevet som er skrevet mot oss med bud, og får et evig liv.
Det er din tro på Jesus som redder deg. Og bare det.
Det er ikke uventet at lederskapet i Misjonskirken Betlehem i Oslo nå vil anbefale å innsette homofilt samlevende i tjeneste i sin menighet. De gjør det samme som mange norske menigheter har gjort før dem.
Det som er utrolig å se er at Judas brev i bibelen, sendt ut for to tusen år siden, når adressater i vår tid.
Denne gangen går deler av brevet til Misjonskirken i Oslo. Det står: « som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» (Juda 1.4)
Juda er sylskarp. Og sann. Han skriver om de som godtar det skriften kaller synd, og på den måten forvender nåde til skamløshet.
Menigheter, slike som Misjonskirken i Oslo, forsøker å gjøre noe i «kjærlighetens» navn. I stedet kan de ende opp med å gjøre det motsatte. De fører folk vill.
For kjærligheten er ikke en tillatelse til å gjøre hva vi ønsker eller føler, men en renselse når vi synder.
For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jesus døde for våre synder. Korset er et sted vi går for å bli renset, ikke for å få tillatelse til å leve i synd.
Så når lederskapet i misjonskirken i Oslo nå anbefaler å godta homofilt samliv, gjør de egentlig det Juda advarer mot. De nekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.
Homofile er selvsagt velkomne i våre menigheter, men om de mener homofilt samliv er rett, kan de ikke være i tjeneste i menigheten. De er ikke annerledes enn andre som synder. Verken verre eller bedre.
Imidlertid er menighetens rettesnor Guds ord. Det er det menigheten lever etter og bygges opp av. Det er innad i menigheten vi skal dømme. De som er utenfor menigheten, skal Gud ta seg av: «For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme.» (1.Kor.5.12-13)
NB! Vi skrev først at saken var avgjort i Misjonskirken i Oslo. Den er ikke avgjort. Lederskapet i menigheten har innstilt ikke avgjort. Vi beklager dette.
Det finnes en lovsang som synger av hjertet om Ham som er vår redning. Om Ham som reddet Israelsfolket ut av Egypt og gjennom havet. Og som frelste deg og meg.
Mer trengt enn det Israelsfolket var da de sto der med havet foran seg og hele den egyptiske hær i ryggen, tror jeg det er vanskelig å komme. De var helt vettskremte og så undergangen i hvitøyet. All tro på Gud var forsvunnet hos de aller, aller fleste av dem.
«Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren. Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypt siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt?» (2.Mos.14.10-11)
Glemt var alle de utrolige undergjerningene Gud hadde gjort for dem i Egypt. Plutselig var det ikke Gud som hadde ført dem ut av Egypt, men Moses.
Det er da, midt i denne ekstremt vanskelige situasjonen av vantro og frykt, at Gud frelser hele folket.
Plutselig deler havet seg, og en redning ut av vanskelighetene åpenbarer seg. Israelsfolket går ut av noe som så umulig ut for mennesker.
Når de kommer ut på den andre siden av havet, lukker havet seg over hele den forfølgende egyptiske hæren.
Da synger hele folket den vakreste lovsang til Israels Gud:
«Jeg vil lovsynge Herren,
for han er høy og herlig;
hest og kriger styrtet han i sjøen.
Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning.
Han er min Gud, ham vil jeg love,
min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.» (2.Mos.15.1-2)
Sånn er de første versene av lovsangen. Så følger det mange vers om alt det fantastiske Gud gjorde for dem.
Det er denne lovsangen vi må ha mere av i menighetene våre, denne lovsangen om hva Gud har gjort for akkurat deg. Mange i dag ser kanskje ikke på dette som lovsanger. Og få av sangene vi synger i dag, handler om hva Gud gjorde for tekstforfatteren.
Vi må slippe til denne lovsangen. La de som kjenner hjertet springe over av glede, få lovsynge det ut midt i forsamlingen. Uten at det er programmert.
Det er ekte. Det er sant. Det er godt. Ja, det er helt herlig!
Vi har en stor Gud. Ikke bare fordi det står at han er stor, men fordi vi har opplevd Hans storhet. Han dro oss opp. Reddet oss. Frelste oss.
Slipp det løs. Rør ved Jesus. En kraft går ut av Ham.
Takk Erlend at du tar opp dette temaet med skilsmisse og gjengifte. Det står mange advarsler i skriften om dette.…
Det er lovsang i mitt hjerte, takk for dere!
Flott noen holder dette frem fortsatt. Det er derimot mangelvare å snakke om grunnen for at det er blitt slik…