Noe av det vanskeligste i livet er å tilgi noen når de har gjort oss vondt. Like vanskelig kan det være å være barmhjertig. Men når det skjer er Guds nåde rikt til stede.
Rett før jeg ble en kristen, var jeg veldig sint på en annen person, for jeg så de vonde tingene denne personen hadde gjort. Og selv om denne personen hadde ydmyket seg, var handlingene vonde å ta inn over seg. Sinnet var der fortsatt.
Midt oppe i dette kom jeg mirakuløst til tro på Jesus. Jeg fikk en full visshet om at Han elsket meg så høyt at han hadde tatt alle mine synder på seg.
Det å få en full visshet om at Gud har tilgitt våre synder, kan utgjøre en enorm forskjell i våre relasjoner til andre mennesker.
Barmhjertighet med andre, handler om å se seg selv. Vår mangel eller ikke mangel på barmhjertighet forteller noe om oss og innlevelse i egne feil.
Men å bli tilgitt av Gud, snudde trill rundt på hvordan jeg tenkte.
Plutselig opplevde jeg meg selv som fariseeren som hadde forfulgte kvinnen som hadde drevet hor, og blitt stoppet av Jesus sine ord: «Den som er uten synd kan kaste den første stenen».
Jeg måtte innse at når Gud hadde vært uendelig god mot meg og tilgitt mine synder, måtte jeg også være barmhjertig og tilgivende i møte med et ydmyket menneske.
Bibelen er full av sannheter om dette. I bønnen som Jesus lærte sine disipler, sier Han: «og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.»
Og i Jesus sin kanskje viktigste tale, i det vi kaller bergprekenen, sier han at «For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.»
Er vi harde, er Gud også hard. Er vi barmhjertig og tilgivende med andre, er Gud barmhjertig og tilgivende med oss.
Det er vanskelig å tilgi om vi ikke ser vår egen tilkortkommenhet, men bare andres. Det er også vanskelig å få Guds tilgivelse om vi ikke kan tilgi andre. For det vil måles opp med det samme mål som vi selv bruker.
Den kjente forkynneren, Corrie Ten Bom, satt i konsentrasjonsleier under den andre verdens krig. Da krigen var over reiste hun rundt i verden og forkynte evangeliet. Også til Tyskland.
Etter et av sine møter, der hun hadde talt om tilgivelse, kom det en mann gående mot henne. Ansiktet strålte. Hun kjente ham umiddelbart igjen som en av fangevokterne i leiren der hun hadde vært. Mannen fortalte at han var blitt en kristen, og at han hadde vært fangevokter i leiren der Corrie Ten Bom hadde vært. Han ville be om tilgivelse, og strakte ut hånden.
Følelsesmessig var det utrolig vanskelig for forkynneren å møte hånden hans. Og slik kan det være mange ganger. Personene kan ha påført oss mye smerte.
Likevel visste hun hva Guds Ord sa om akkurat denne situasjonen. Hun tok derfor hånden hans. I samme øyeblikk, fikk hun oppleve Jesu rensende blod. Bitterhet og smerte ble gjort om til kjærlighet.
Slikt gjør Jesus.
Takk Gud for at fangevokteren ble frelst og også ydmyket seg.
Ikke lenge etter at ånden ble utgytt på pinsedag i Jerusalem, overbeviser Gud apostelen Peter om at han skal gå til huset til en mann som heter Kornelius. Han visste ikke hva han skulle gjøre der, bare at han måtte være lydig å bli med når noen kom på døra hans.
Når de kommer, blir Peter med følget, og kommer så til Kornelius sitt hus.
Der får han høre den mest fantastiske historie om hvordan en engel besøker Kornelius og forteller at Gud har hørt Kornelius sine bønner, og at Kornelius nå måtte få tak på Peter som satt i et bestemt hus. For han skulle tale ord som Kornelius og hele hans hus skulle bli frelst ved.
Så der står Peter blant Kornelius sin familie og tilkalte venner.
Etter hvert som han lytter, forstår han mer og mer hvorfor han er der.
Peter begynner så å tale om Jesus, om hvem han er, hvordan han helbredet mange som var undertrykt av djevelen, hvordan han ble korsfestet, hvordan han sto opp fra de døde, hvordan noen utvalgte disipler fikk se ham etter oppstandelsen, hvordan Gud har utvalgt Jesus til å være dommer over levende og døde og om hvordan profetene i det gamle testamentet vitnet om ham.
Og det er mens han taler disse ordene at noe helt spesielt skjer. Den Hellige ånd kommer over alle dem som hører Ordet. Akkurat som på pinsedag, begynner de å tale i tunger og prise Gud.
Kornelius og hans hus er dermed de første hedninger som blir frelst og døpt i den Hellige ånd etter pinsedag.
Peter trodde, derfor talte han Guds Ord.
Det er denne troens tale til en sulten forsamling, som gjorde at den Hellige ånd falt.
Når Peter ikke lenge etter skal forklare noen jøder om det som har skjedd, husker Peter noe Jesus hadde sagt:
«Da husket jeg Herrens ord, at han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.»»
I apostelen Paulus sitt brev til Galaterne gjøres igjen denne koblingen mellom ordets forkynnelse, og åndens utgivelse: «Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro?»
Vi forstår Paulus sitt retoriske spørsmål. De måtte bli minnet om hvordan de hadde fått ånden. Nemlig ved å høre Guds Ord og komme til tro.
Akkurat det samme hadde skjedd med de som hadde hørt Ordet hos Kornelius.
Jesus er Ordet. Han er troens opphavsmann og fullender. Og det er han som døper med den Hellige ånd. Han gjør det fremdeles i dag.
Forkynn Ordet, vær rede i tide og utide. Kraften i Guds Ord er der fortsatt.
Må du ha en god pinse. Og må Gud velsigne deg til å søke Guds Ord.
Noe av det mest spennende jeg vet om er å høre hvordan mennesker kom til tro på Jesus. Og denne historien er ikke noe unntak. Gud tilgir og helbreder mennesker.
Byen han bodde i fikk besøk av en omreisende predikant, og det strømmet til med folk i den lokale menigheten. Også mange kvinner.
At det strømmet til med kvinner syntes han var så ille at han først vurderte å gi predikanten alvorlig juling, før han endret strategi.
Trolig forsto han vel at hans egen popularitet ikke akkurat ville øke om han ga predikanten bank. Derfor fant han ut at han i stedet skulle motbevise effekten av evangeliet. Han skulle begynne å lese i bibelen.
Så han begynte sin i utgangspunktet ikke så positivt motiverte lesning.
Denne karen hadde det med å banne jevnt og trutt, og kanskje enda litt oftere, fortalte han meg, der vi satt og drakk kirkekaffe.
Men jeg klarte ikke å slutte og lese. Og etter hvert skjedde det noe uventet. All bannskapen forsvant. Jeg klarte rett og slett ikke å banne lenger, sa mannen med et smil.
Siden den dagen hadde han vært en kristen. Han visste at Jesus hadde tilgitt ham. Og banningen hadde aldri kommet tilbake igjen.
Jeg har opp igjennom årene hørt mange lignende historier om mennesker som samtidig som de ble troende og fikk sine synder tilgitt, også ble helbredet og løst fra ting som ødela for dem i livet. Ikke alltid umiddelbart. Det kunne ta litt tid.
Noen ganger blir de helbredet fra fysiske plager. Men alltid blir de endret positivt som mennesker. De blir til å stole på, de lurer ikke andre lenger, det stygge språket forsvinner, det blir slutt på baktalelser eller annet som har kjennetegnet dem som mennesker i årevis.
Fellesnevneren er at det er synlig, og at det er Jesus som gjør noe som tidligere virket umulig å endre.
I evangeliet etter Lukas er det en historie som handler om akkurat dette.
«Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!» Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud. De ble alle helt ute av seg av undring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!» (Lukas 5.24-26)
I det øyeblikket han tilgir noens synder, skjer det noe annet også. Jesus begynner en helbredelse av det menneske. En synlig forandring.
Jesus er ikke teori. Han er levende, og han er virkekraftig.
I Johannes evangeliets kapittel 8, får vi del i en samtale mellom fariseerne og Jesus. Jesus har akkurat sagt at han er verdens lys, og at de som følger ham ikke skal vandre i mørket men ha livets lys.
Fariseerne, som stort sett var ute etter å finne feil ved ham, eller å sette ham fast, påpeker da at han vitner om seg selv, og at et slikt vitnesbyrd ikke er sant.
Jeg må innskyte at det fantes flere enn ett menneske, for å si det forsiktig, som vitnet om Jesus på denne tiden. Imidlertid tror jeg ikke fariseerne var så interessert i det. De var mer interessert i å kverulere.
Så Jesus kunne kanskje svart at de nok ville finne flere vitner i saken. Imidlertid gir han dem heller en skikkelig utfordring.
«Og i deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.», kan vi lese i Joh.8.17.
Og med det får Jesus dem til å tenke. Hvordan kan han si at faderen vitner om ham?
Er han Messias, Guds sønn og Guds salvede? Hva må til for at Jesus vil oppfylle kriteriene til å være det?
Får å finne ut av det måtte fariseerne se på hva han hadde gjort og sagt. Mange av dem kjente skriftene godt. Stemte Jesus med det de hadde lest og lært?
Jeg kan nesten se for meg en samtale mellom noen oppriktige av dem:
Jeg har hørt han har helbredet mange fra deres sykdommer, og drevet onde ånder ut av folk.
Jeg har også hørt det, og kjenner mange som har vært til stede når disse tingene har skjedd – folk som har sett det med egne øyne.
Ja, det er ganske fantastisk.
Var det ikke det som skulle kjennetegne Guds sønn, Guds salvede?
Jo det står om det i tekstene etter profeten Jesaja. Der står det blant annet at: «Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker.»
Også skjer alle disse tingene! Det er ganske utrolig. Mange av de som strømmer til ham er jo også folk som samfunnet ser ned på, og folk med fæle sykdommer og sykdommer som ødelegger livene deres. Han støter dem ikke bort. Livene deres blir åpenbart forandret.
Mens Jesus levde oppfylte han tekstene fra det vi kaller det gamle testamentet. Han ikke bare siterte, men han gjorde det skriften hadde sagt skulle skje. Og han levde et liv ingen av oss kan leve. Han var uten synd og store mirakler og undere fulgte ham.
Til slutt gjorde han det viktigste av alt. Han ga sitt liv på korset for dine og mine synder, og ved Guds kraft ble han reist opp igjen fra de døde den tredje dag.
En av fariseerne som hadde begynt å tro på Jesus, var Nikodemus. I Johannes evangeliets kapittel 3, sier Nikodemus noe veldig klokt i samtale med Jesus:
«Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.» Nikodemus hadde ikke grepet det helt ennå, men han nærmet seg kjernen om Jesus.
Når Jesus gjorde som han gjorde, var det fordi han var både Gud og menneske. Det kunne aldri skjedd ellers.
Som Jesus selv sa det: «…Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.»
Tror du det, så skal du bli frelst. Tror du det ikke, men tenker at det kan være noe i det, så søk Ham. Du vil aldri angre.
Ingen andre dager i historien har betydd mer for menneskeheten enn langfredag. Det er takket være denne dagen at millioner på millioner av mennesker kan si at Jesus dro meg opp av den dypeste nød, at livet gikk fra død til liv og fra mørke til lys.
Ingenting andre dager har betydd mer for opprettelse av enkeltmenneskers liv, av familier og av samfunn.
Ingen andre dager.
Vitnesbyrdene opp gjennom historien er utellelige. Også i dag er store mengder vitnesbyrd kun et tastetrykk, en telefon, en liten spasertur, eller et spørsmål unna.
Og de forteller alle at Jesus døde for deres synder. På korset.
Langfredag er en dag intet menneske kan være likegyldig til. Spørsmålet enhver må stille seg er om Jesus er den han sa han var. Var han lammet som bar verdens synd, og døde han for dine og mine synder? Er alle disse vitnene sanne?
For mange mennesker i dag er ikke denne dagen en dag hvor krimbøker, påskeharer, gule duker, appelsin, kvikklunsj, solveggen og ski betyr mest.
Nei, dette er dagen som er grunnen til at de fikk et forandret liv.
Derfor kan de si, som det står i salme 118.24: «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den!»
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…
Tusen takk for tilbakemeldingen. Ja, det er en spesiell tid vi lever i. Med enorme forandringer i vår del av…