For noen dager siden gikk det virkelig opp for oss hvordan Guds ord kan hjelpe mennesker gjennom vanskelige tider. UtenTvil publiserte en artikkel i avisen Dagen, og temaet var alvorlig og lite oppløftende for kristne. Likevel var responsen trosstyrkende.
Foto: Erlend Sundar
Men først litt om Noah og arken. Da Noah begynte å bygge det skipet Gud hadde talt til ham om i en åpenbaring, viste han med sine gjerninger at han forsto sin tid, og at han trodde det Gud hadde sagt.
Gud hadde talt til Noah og sagt at Han ville ødelegge jorden fordi menneskets ondskap var blitt stor:
«Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden. Du skal lage deg en ark av sypresstre …»
Guds ord om dom stemte med hva Noah så. Hadde det ikke gjort det, ville ikke Noah trodd ham. Noah så uretten, volden, ondskapen og lovløsheten rundt seg. Det Gud sa var sant. Han så at både han selv og menneskene rundt seg trengte frelse.
Og Noah trodde Gud. Ikke bare i ord, men også i handling. For Gud talte ikke bare om ondskapen til mennesket, og om hvordan han skulle la en flom komme over verden. Gud talte også om hvordan du kunne bli reddet og frelst fra dommen. Derfor ble Noah det Bibelen kaller rettferdighetens forkynner. Rettferdigheten av tro.
Noah fikk sikkert mange muligheter til å fortelle andre om hvorfor han bygget et stort skip. Jeg vil også tro at han hadde nød for andre mennesker: «Vil dere bli med å bygge. Det vil bli din redning»
Dessverre forteller historien at ingen tok imot tilbudet utenom hans egen familie. Noah ble sikkert både spottet og ledd av i sin tid: «Jaha, nå har du bygd i 50 år. Hvor blir det av denne vannflommen, og Guds dom?»
Da UtenTvil publiserte en artikkel i avisen Dagen for noen dager siden, fikk vi se noe av den samme troen som Noah hadde. Store ord om tro kanskje, med likevel sant fordi Bibelsk tro alltid har handlet om gjenkjennelse og sannheten i Guds ord. I dette tilfelle av egen samtid. Artikkelen handlet om trosfrihet og forfølgelse av kristne i Vest-Europa og Norge, og var på ingen måte lystig lesning. Likevel ble den dårlige nyheten trosstyrkende for mange.
Apostelen Peter sier at det profetiske ord er som et lys som skinner på et mørkt sted:
«Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»
Det profetiske ord er skrevet for lenge siden, og peker på noe som skal skje i fremtiden. Når dette går i oppfyllelse, skaper det tro. Det viser at det er sant og helt etterrettelig, og at avsenderen er sann.
En del av de som leste artikkelen til UtenTvil i avisen Dagen, pekte nettopp på Guds ord for å forklare hvordan det kan ha seg at forfølgelse nå er på dørterskelen til de kristne i Europa.
Og mange av disse kommentarene handlet om hvordan vi som kristne skal oppleve forfølgelse i tiden før Jesus kommer igjen:
«Dette er bare begynnelsen. Vi må være klar til å bli straffet for å stå på Guds ord fremover, det gjelder også fengselsstraff. Alt dette står det om i Bibelen og er et tegn på at vi lever i de siste minuttene av vår tid her på jorden.»
«Veldig trist utvikling .. det står skrevet om dette i vår Bibel .. og det skjer det som er nedskrevet ..»
«Spesielle tider vi er inne i. Her i vestlige land nærmer vi oss tider med forfølgelse om vi vil stå fast på Guds Ord.»
«Og Bibelen går i oppfyllelse på alle plan!! Takk og lov!!»
«På den dagen skal dere ikke tenke på hva dere skal si for jeg skal legge de rette ord i deres munn når dere blir ført fram til «domstolen». Vi vil bli anklaget, men hvis vi begynner å stole på Guds ord så vil han tale til alle de som anklager oss for vår tro og en annen lovnad fra Gud er at han vil stadfeste sitt ord med kraft.»
«Tidens tegn viser oss klart at Jesus kommer, se det lysner (mens det egentlig virker mørkt) dag for dag på himmelen…»
«Ja, om bare menneske visste hvor nær vi er enden av vår tid (den er svært nære).»
Det er åpenbart at de som har skrevet kommentarene over, er lesere av Bibelen. De gransker skriften for å forsøke å finne ut hvilken tid de lever i.
Når det så begynner å bli vanskelig tider rundt oss, skaper ikke dette mørket bare vondt. Det hjelper oss å forstå at det ikke er lenge til Jesus kommer igjen. Dermed skaper det også håp.
Derfor er det så viktig hva du læres opp i. For det du læres opp i skaper grunnlaget for hvordan du ser virkeligheten rundt deg og hvordan du tror i henhold til det.
Må Gud velsigne oss til å lese og granske skriftene.
Den kristnes seier er ikke at bibelske verdier gjennomsyrer hele samfunnet. Den er heller ikke at kristne skal ha et liv uten lidelser. Den kristnes seier er at Jesus sto opp fra de døde, og at de som tror på ham ikke skal dø, men leve om enn de dør. En slik overbevisning vil styrke deg gjennom forfølgelse, utestengelse og avvisning.
Det er opprørende historier som nå popper opp til overflaten. Organisasjoner og private som argumenterer imot den nye kjønnsideologien, eller bare stiller spørsmål ved den, opplever regelrett forfølgelse i flere land.
I Storbritannia meldes det om flere eksempler på at disse nektes å opprette bankkonto, eller de får oppsagt sin bankkonto. Dette gjelder både privatpersoner og organisasjoner.
I USA skjer noe av det samme, der eksempelvis en organisasjon har mistet retten til å bruke pengeoverføringsselskapene Paypal og Venmo.
I Norge har nå en avgått likestillingsminister lagt fram et forslag til en ny lov. Loven vil gjøre det ulovlig å hjelpe mennesker med homofile følelser, og som ønsker å leve et heterofilt samliv i samsvar med deres kristne tro. I loven kalles dette konverteringsterapi.
Absurd nok, skrev den samme likestillingsministeren for noen år siden en bok med navnet: «Homo – for deg som er, lurer på om du er, eller har lyst til å bli homo, eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker»
Boken hennes er altså til dem som har «lyst til å bli homo». Men en bok til homofile som har lyst til å bli hetero, skal være ulovlig, og i ytterste konsekvens straffes med flere år i fengsel.
I Finland står en politiker tiltalt i rettssak nummer to etter å ha fremmet hva Bibelen lærer om homofili.
Samtidig ser vi at kjente selskaper og personer i Norge som ikke ønsker å flagge med prideflagget eller mener Pride ikke har noe i idretten å gjøre, opplever at kostnadene blir for store hvis de skal bli stående på sin mening.
Myk totalitarisme
Rod Dreher er forfatter og ortodoks kristen. I sin bok «Live not by lies», kaller han den samfunnsutviklingen som vi nå ser, for myk totalitarisme. En mindre voldsom utgave av totalitarisme slik vi kjenner den fra for eksempel det tidligere Sovjet.
I Sovjet ble kristne, og folk som ble ansett som truende for staten og systemet, forfulgt av hemmelig politi, angitt av venner, familie og bekjente, satt i Gulag leire og sendt på psykiatrisk sykehus.
Rod Dreher forteller at han har snakket med mange kristne russere som vokste opp i dette systemet, men som flyktet til USA for mer frihet.
Nå gjenkjenner de mye av den totalitære tonen også i USA.
De sier til folk i USA: Våkn opp! En versjon av det vi levde i, kommer nå til dere. Men dere ser det ikke, for det kommer på en måte som dere ikke er vant til. Derfor ser dere ikke hva som skjer, sier Rod Dreher til «Focus on the family».
Innstillingen til Daniel
Profeten Daniel i Bibelen ble flere ganger utsatt for babylonske myndigheter som laget lover som hverken han eller hans jødiske venner kunne følge. Å sette seg opp imot disse lovene i hans samtid innebar dødsstraff. Daniel gjorde det likevel, men på mirakuløst vis og mot alle odds, overlevde han. Gud grep inn.
Likevel er det ikke miraklene i seg selv som er det viktigste, men den innstillingen som Daniel hadde.
Daniel og vennene hans nektet å følge kongens påbud fordi et slikt påbud ville innebære at de måtte gå imot Guds bud:
«Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen (dødsstraffen) og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe det gullbildet du har reist.»
Selv om det kunne koste Daniel livet, ville han ikke følge en lov som var stikk i strid med hans tro og overbevisning.
Kostnaden i vestlige land
I vår del av verden koster det oss ikke livet å stå opp for vår tro eller for den sannhet vi er overbevist om. Men det kan koste oss mye annet. Anseelse. Jobb. Karriere. Penger. Vennskap. Stipendier.
Og for de fleste mennesker er disse tingene viktige for å leve et godt liv.
Kraft til å stå opp
Den fulle vissheten om Jesu oppstandelse og himmelen, har til alle tider betydd enormt mye for den kristne etterfølger. Det har gitt kraft til å si ifra om urett. Det har gitt kraft til å si ifra når noen undertrykkes. Det har gitt kraft når lovløshet tar overhånd. Det har gitt kraft til å beskytte det ufødte liv, og til å stå opp for sårbare barn som utsettes for forvirrende ideologi. Og det har gitt kraft til å forkynne evangeliet i lite gjestmilde omgivelser.
Vissheten om Jesu seier over døden og Hans gjenkomst har til alle tider gitt kristne menn og kvinner mot til å tale og virke der andre tier og viker unna.
Troen på Jesu oppstandelse er en grunnleggende seier for all etterfølgelse.
Ingenting er så godt å tenke på som himmelen. Og ingenting holder en kristen oppe på samme måte som himmelen. For en kristen er det ikke bare et luftslott, eller en drøm. Håpet om himmelen er en full visshet. Hvor ofte vi trenger å minnes det i dag!
Kan du tenke deg et sted hvor vi som enkeltmennesker ikke gjør det motsatte av det som er bra; hvor det ikke er noen som gjør hverandre noe vondt, hvor det ikke er urettferdighet, hvor det ikke er hykleri, hvor det ikke er sykdommer og hvor ingen dør?
Et sted hvor ulven bor sammen med lammet, leoparden legger seg hos kjeet, kalv og ungløve beiter sammen og en ung gutt gjeter dem, hvor ku og bjørn beiter sammen, hvor spedbarnet leker ved hoggormens hule, og det lille barnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til.
Det er håpet om et slikt sted, om Himmelen, som har holdt kristne oppe gjennom forfølgelser, gjennom sykdom, gjennom forsakelse, gjennom urett og gjennom vanskeligheter helt siden Jesus, Guds sønn, fysisk vandret omkring på jorden og sto opp fra de døde
For en kristen er dette håpet ikke bare noe man håper skal skje. Det er mer. Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.
Når en kristen blir det bibelen omtaler som «født på ny», skjer det en forvandling. Troen blir ikke lenger noe som muligens skjer. Troen blir en visshet om at det skal skje.
Så selv om det kunne spart deres liv, fornektet ikke de kristne martyrene Jesus. Ikke tok de igjen heller. Hvorfor ikke? Du kan ikke ta livet av kristendommen.
Svaret finnes i håpet.
«Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»»
Vissheten om dette håpet holder kristne oppe i dag.
Når vi i Norge hører om forfølgelse av kristne, er vi vant til at dette handler om kristne i andre land. Når det gjelder den ekstreme forfølgelsen er det helt rett. Imidlertid viser flere undersøkelser de siste årene at forfølgelsen av kristne i Norge også er en realitet og ser ut til å hardne til. Men denne utviklingen er på ingen måte ukjent i bibelen.
91 prosent av kristne studenter skjuler sin tro, og hver femte nordmann er skeptisk til kristne. Kristne blir også diskriminert på jobbmarkedet. Ifølge en undersøkelse er det kun tyve prosent sjanse for å få å bli innkalt til intevju om de oppgir kristne verv og jobber i sin CV. 47 prosent av nordmenn ville mislikt at et familiemedlem giftet seg med en pinsevenn.
Overnevnte fakta er hentet fra store undersøkelser som er gjort de siste årene. De viser en nedslående trend i samfunnsutviklingen for kristne, og vilkårene for den oppvoksende generasjon av troende.
Edvard Nergård Larsen står bak en av undersøkelsene. Sammen med kollegaer sendte han ut 18000 fiktive jobbsøknader til Norge, Nederland, Storbritannia og Spania. 3000 av søknaden ble sendt norske arbeidsgivere.
Til tidsskriftet, Sosiologen, sa Nergård Larsen:
«Det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn. Dette er slående, og vi ser ikke denne tendensen i andre land der vi har gjort det samme eksperimentet, sier Larsen, som har tatt doktorgraden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo.»
NTB skriver at der de med pakistanskklingende navn har 10 prosent sjanse for å bli innkalt til intervju, mens de med en kristen bakgrunn har 20 prosent sjanse.
Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er heller ikke spesielt oppmuntrende. Deres integreringsbarometer fra 2018 viser at hver femte nordmann er skeptiske til personer med kristen tro.
«Én av fem nordmenn er skeptiske til personer med kristen tro, ifølge tall fra Integreringsbarometeret 2018. Det er en økning på 3 prosentpoeng på fem år.», skrev nettavisen, Forskning.no.
Går vi noen år lenger tilbake i tid, til 2012, viser en undersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter at pinsevenner ikke er spesielt velkomne som inngifte i norske familier.
«Halvparten av alle nordmenn misliker tanken på å få en pinsevenn inn i familien.», skrev avisen Vårt Land.
Kristne studenter ser særlig ut til å lide under trykket mot kristne i Norge.
I 2018 gjorde Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) en undersøkelse blant kristne studenter i alle norske byer.
«Undersøkelsen viste til at 91 prosent av alle kristne studenter lever med troen sin inne i skapet. I undersøkelsen blir dette definert som å ikke prate eller være åpen om sin kristne tro.», skrev studentavisa, Studvest.no.
Avisa skrev videre:
«Det kommer frem i undersøkelsen at de største grunnene til at kristne studenter ikke velger å være åpne om troen sin er at de ikke vet hva de skal si hvis temaet blir tatt opp, og at de i noen mindre grad også er redde for å bli mislikt.»
I 2020 var 260 millioner kristne under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Antallet er fordelt på verdens 50 verste land i Åpne dørers «World watch list».
Selv om Norge ikke er blant disse landene, viser de overnevnte undersøkelsene at kristne også her til lands opplever forfølgelse. Undersøkelsene er ikke bare tall, men holdninger ute blant folk, holdninger som rammer enkeltmennesker.
Vi kan og skal selvsagt arbeide mot slike holdninger på et politisk nivå. Imidlertid har forfølgelse alltid vært en del av menighetens liv.
Ifølge profetiske ord i bibelen, vil denne forfølgelsen ikke avta, men tilta i tiden mot endetiden.
Derfor er det viktig å være klar over hva det profetiske ord sier, granske hvilken tid vi er i, og ta Jesus sine egne ord på alvor når Han i slutten av sin tale om endetiden sier:
«Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere»—–« dere skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Da skal dere få vitne for dem. Husk på at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi. Men dere skal bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept. Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld; men dere skal ikke miste et hår på hodet. Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.»
Mye tyder på at vi nærmer oss det bibelen omtaler som den siste tid, altså tiden før Gud skal dømme verden, og Jesus skal komme tilbake for å hente de som tror.
I tiden før Jesus kommer tilbake vil det kristne budskapet ha liten innflytelse på samfunnet. I stedet vil samfunn forandres lenger og lenger bort fra de kristne verdiene, og i stedet kommer forfølgelse mot de kristne.
Derfor er det mye å lære fra Daniels bok i bibelen.
Da Daniels venner ble tatt på fersk gjerning i ikke å tilbe den svære gullstøtten kong Nebukadnesar hadde reist, fikk de valget mellom å bøye seg for gullstøtten, eller å brenne i en ekstremt varm ildovn.
Svaret fra Daniels venner inneholder en tro på Gud som mange kristne i ettertid har levd etter:
«Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.»
I århundret etter Jesu død, fikk en av apostelen Johannes sine disipler erfare noe av det samme. Polykarp som han het, kunne redde sitt liv ved å fornekte troen på Jesus.
Men han svarte:
«I åttiseks år har jeg tjent ham, og han har ikke gjort meg noe galt. Hvordan kan jeg da spotte min konge og min frelser?».
Myndighetene forsøkte deretter å true Polykarp med at han vil bli brent levende.
«Brannen du truer meg med kan ikke fortsette å brenne særlig lenge; etter en stund går den ut. Men det du ikke er klar over er flammene av fremtidig dom og evig pine som er i vente for de ugudelige. Hvorfor fortsetter du å kaste bort tid? Ta frem det du har lyst til.»
I kapittel 15 i det første brevet til korintermenigheten, skriver Paulus noe jeg tror vi alle kan ta med oss i tiden som kommer.
«Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi».
Det er mye lettere å legge ned kampen, enn å fortsette å være kjerringa mot strømmen og stå på sitt.
For hvem liker vel å bli mislikt? Hvem liker å bli utestengt fra familier, fra jobb og fra studiemiljø? Ja, hvem liker å havne på et kors? Det er mye lettere å tie.
Så hva var hovedgrunnen til at Daniel og vennene hans, Paulus, Polykarp og mange, mange flere valgte forfølgelse og død fremfor personlig vinning og fred og ro med sine omgivelser?
«For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» (Hebr.12.2-3)
Jo, det er nettopp det: «For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren.»
Det var en glede i vente. Den samme gleden venter oss. Vi kjemper ikke bare med et menneskelig håp, men med et himmelsk håp. Et håp om et sted hvor det verken skal være synd, sykdom, tårer eller død. Et sted vi skal være evig og alltid.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…