Gleden over det som hører Gud til
Det finnes en barnlig glede som følger de som er født på ny, og det er gleden over Guds ord og over hva Gud gjør og har gjort. Ingen må stjele denne gleden fra deg. Det er din styrke.
Bilde: Lucie
Klokka er 1120. Det er søndag og gudstjeneste. Midt i forsamlingen sitter en eldre kvinne. Hun reiser seg.
- Å Herre, jeg er så glad fordi du frelste meg, fordi du løste meg fra synd og tilga meg alle mine synder. Midt i den store forsamlingen vil jeg takke deg. Halleluja!, roper hun.
Flere tusen år før dette, gikk kong David i tog i Jerusalem. Han skulle føre Guds ark, det aller helligste i den gamle pakt, til et sted han hadde gjort klart. I toget var det prester, sangere, musikere, tjenere, eldste, høvedsmenn over 1000, tjenestepiker og sikkert mange andre også. Det var en stor glede.
«Og hele Israel førte Herrens paktsark opp med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.», kan vi lese i 1.krøn.15.28.
Da dette gledesfølget kom til stedet hvor kong David bodde, danset og hoppet kong David rundt for Guds åsyn. Han gledet seg over oppfyllelse av Guds ord og det som hørte Gud til.
I et vindu rett ved, sto Kong Davids kone, Mikal, og så på opptrinnet. Hun så på kong David med forakt. Da han kom hjem den dagen, skulle han få høre det.
«Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!», sa Mikal til ham.
Jeg tror ikke David hoppet og danset naken omkring. Bortsett fra i utsagnet til Mikal står det ingenting om det i tekstene. Der står det at David var kledd i linklær.
Det jeg derimot tror Mikal mente, var at en konge ikke skulle gjøre det han gjorde i full offentlighet. Hun syntes han dummet seg ut. At han blottla seg, gjorde seg sårbar, og oppførte seg som en dåre. Og det foran tjenestejentene.
David var en mann som hadde opplevd Guds storhet. Mange ganger hadde Gud reddet ham fra hans fiender, og Gud var med i alt David hadde tatt seg fore. For David var det å danse sammen med tjenestejentene ingen skam eller dårskap. Det var en takknemlighet til Gud.
Slik svarte David Mikal:
«For Herrens åsyn, han som utvalgte mig fremfor din far og fremfor hele hans hus og satte mig til fyrste over Herrens folk, over Israel – for Herrens åsyn har jeg danset; og jeg vil gjøre mig enda mindre enn så og bli liten i mine egne øyne, og de tjenestepiker du talte om, sammen med dem vil jeg æres.»
Jeg tror problemet til Mikal var at hun tenkte for mye på hvordan andre så på henne. Hun hadde ikke David sitt barnlige forhold til Gud.
Det er umulig å være en kristen om vi hele tiden tenker på hvordan andre ser på oss.
Vi må tørre å være dårer. Tørre å stå opp for han vi tror på selv om noen alltid vil forakte oss for det. Vi må ikke tilpasse oss de som mener det er dårskap å prise Gud midt i forsamlingen. Heller ikke dem som syntes troen på korset og Guds ord er en dårskap.
Evangeliet, korset og Guds ord vil alltid være en dårskap for noen. For andre vil det være en Guds kraft til frelse. Akkurat slik det var for deg da du tok imot Jesus.
Det er de siste vi skal ha i bakhodet.
Gleden i Herren er din styrke!
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…