Jesus utfordrer oss til å forholde oss til hvem han er
Det er ingen som svarer kverulanter mer utfordrende enn Jesus. Det skulle fariseerne få merke.
Bilde: falco
I Johannes evangeliets kapittel 8, får vi del i en samtale mellom fariseerne og Jesus. Jesus har akkurat sagt at han er verdens lys, og at de som følger ham ikke skal vandre i mørket men ha livets lys.
Fariseerne, som stort sett var ute etter å finne feil ved ham, eller å sette ham fast, påpeker da at han vitner om seg selv, og at et slikt vitnesbyrd ikke er sant.
Jeg må innskyte at det fantes flere enn ett menneske, for å si det forsiktig, som vitnet om Jesus på denne tiden. Imidlertid tror jeg ikke fariseerne var så interessert i det. De var mer interessert i å kverulere.
Så Jesus kunne kanskje svart at de nok ville finne flere vitner i saken. Imidlertid gir han dem heller en skikkelig utfordring.
«Og i deres egen lov står det skrevet at et vitnesbyrd fra to mennesker skal gjelde som sant. Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.», kan vi lese i Joh.8.17.
Og med det får Jesus dem til å tenke. Hvordan kan han si at faderen vitner om ham?
Er han Messias, Guds sønn og Guds salvede? Hva må til for at Jesus vil oppfylle kriteriene til å være det?
Får å finne ut av det måtte fariseerne se på hva han hadde gjort og sagt. Mange av dem kjente skriftene godt. Stemte Jesus med det de hadde lest og lært?
Jeg kan nesten se for meg en samtale mellom noen oppriktige av dem:
- Jeg har hørt han har helbredet mange fra deres sykdommer, og drevet onde ånder ut av folk.
- Jeg har også hørt det, og kjenner mange som har vært til stede når disse tingene har skjedd – folk som har sett det med egne øyne.
- Ja, det er ganske fantastisk.
- Var det ikke det som skulle kjennetegne Guds sønn, Guds salvede?
- Jo det står om det i tekstene etter profeten Jesaja. Der står det blant annet at: «Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker.»
- Også skjer alle disse tingene! Det er ganske utrolig. Mange av de som strømmer til ham er jo også folk som samfunnet ser ned på, og folk med fæle sykdommer og sykdommer som ødelegger livene deres. Han støter dem ikke bort. Livene deres blir åpenbart forandret.
Mens Jesus levde oppfylte han tekstene fra det vi kaller det gamle testamentet. Han ikke bare siterte, men han gjorde det skriften hadde sagt skulle skje. Og han levde et liv ingen av oss kan leve. Han var uten synd og store mirakler og undere fulgte ham.
Til slutt gjorde han det viktigste av alt. Han ga sitt liv på korset for dine og mine synder, og ved Guds kraft ble han reist opp igjen fra de døde den tredje dag.
En av fariseerne som hadde begynt å tro på Jesus, var Nikodemus. I Johannes evangeliets kapittel 3, sier Nikodemus noe veldig klokt i samtale med Jesus:
«Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham.» Nikodemus hadde ikke grepet det helt ennå, men han nærmet seg kjernen om Jesus.
Når Jesus gjorde som han gjorde, var det fordi han var både Gud og menneske. Det kunne aldri skjedd ellers.
Som Jesus selv sa det: «…Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.»
Tror du det, så skal du bli frelst. Tror du det ikke, men tenker at det kan være noe i det, så søk Ham. Du vil aldri angre.
Helt sant. Det er de sangene med et evangelisk forkynnende budskap som virkelig rører ved hjertene. Vi snakker udødelige sanger,…
Hjertelig takk til dere begge forat dere frimodig forkynner og skriver Guds ord klart og rent. Jeg gleder meg alltid…
Jeg liker ditt innlegg Erlend, du viser til at vi alle er syndere og mangler således troverdighet. Bjørnar Moxsnes er…