Ernas ansvarlighet i aksjesaken

av Erlend Sundar | 21 sep, 2023 | Tillit

Jeg tror de fleste vil si at tillit er svært viktig i nære forhold, men i det vi begynner å kontrollere hverandre går det også ut over kjærligheten. Vi må stole på det våre nærmeste sier. Unntaket er når tillitten må gjenvinnes eller noe skurrer enormt. 

Bilde: Høyre

Mange som har uttalt seg om den pågående aksjesaken med Erna Solberg og hennes mann, mener Erna Solberg burde gjort som Anniken Huitfeldt. I stedet for å fortelle hele Norge at mannen hennes hadde ført henne bak lyset, burde Erna Solberg sagt at hele ansvaret var hennes. Det var det Huitfeldt gjorde.

Likevel, disse sakene fremstår ikke like. Mannen til Huitfeldt skal ha vært klar over habilitetsreglene, men ha misforstått dem. Mannen til Solberg skal bevisst ha ført Erna Solberg bak lyset gjennom mange år. Og det mens hun var Norges øverste leder. I hvert fall utad virker det siste forholdet som en mye større tillitskrise enn det første.

Jeg vil likevel si at det riktige fra starten av, ville vært om Erna Solberg hadde fulgt Anniken Huitfeldts eksempel. Rett og slett for å vise at hun og mannen sto sammen i dette. Uansett ville ektemannens svik kommet frem. Men da kanskje på en bedre måte. Trolig ville det gjort saken lettere å håndtere innad i familien.

Men stormen ville kommet. Pressen er på. Opposisjonen er på. Samfunnet må vite. Spørsmålene stilles: kan vi ha tillitt til Erna Solberg, kan hun stille som statsministerkandidat ved neste valg?

De fleste mener denne saken og liknende, ødelegger tilliten til politikere og demokratiet. Noe det selvfølgelig også kan.

I dette ulmer det en stadig tilbakevendende tanke om Erna Solberg kan ha visst om ektemannens mange aksjekjøp.

Og i det verste scenarioet kan Sindre Finnes ha tilegnet seg innsideinformasjon gjennom Erna Solberg sitt embete som statsminister. En posisjon hvor Solberg har stor innvirkningskraft på aksjekurser og stor tilgang på informasjon.

Det siste scenarioet er straffbart.

Det er selvsagt viktig å komme til bunns i saken, slik at samfunnet kan være sikre på at det ikke har forekommet korrupsjon. Politikere, eller for den saks skyld embetsfolk, kan ikke berike seg gjennom god informasjonstilgang.

Imidlertid er det et annet spor som også bør følges opp. Det virker å være et krav i det offentlige rom at Erna Solberg burde ha tilegnet seg den nødvendige kunnskapen om ektemannens aksjehandel, fordi det er hun som er den ansvarlige.

Et par av spørsmålene i NRK sitt intervju med Erna Solberg i dag 21. september 2023, er gode eksempler på hvordan hun hele tiden stilles ansvarlig for at situasjonen er blitt som den er blitt. Journalisten spør:

«Men uavhengig av dette, er det jo politikerens ansvar å sikre habilitet. Du har ikke hatt orden på den?»

«Men som statsminister har du jo makt til å skyve på aksjekursene. Burde ikke en så mektig person som deg gjøre noe annet enn bare å stole på at alt er i sin skjønneste orden.»

Vi må ikke glemme at dette er nære relasjoner. Og nære relasjoner handler om tillitt. Når Erna Solberg flere ganger har stilt spørsmål om aksjekjøp til sin ektemann, har hun hele tiden blitt betrygget. Når ektemannen gjennom intervjuer og også til statsministerens kontor, i tillegg har betrygget at han ikke driver aksjehandel, og at dette har foregått i svært liten skala, er det vanskelig for Erna Solberg ikke å tro ham.

Jeg tror dette ansvarlighetskravet som stilles til Erna (om det hun har sagt er sant, og det er det foreløpig mye som tyder på at det er) er et krav som de fleste av oss ikke hadde klart å oppfylle.

Derfor mener jeg det er ufruktbart og galt og fortsatte å snakke om hennes ansvarlighet. Tross alt var hennes ektefelle fullstendig klar over habilitetsreglene. Han har også bevisst holdt sin aksjehandel skjult.

På mange måter ser det ut som Solbergs ektefelle har et problem. Det er tross alt ikke bare bare å føre både statsministerens kontor og ektefellen, som også er Norges statsminister, så grundig bak lyset. Det minner om hvordan vi mennesker gjør når lysten har begynt å bestemme over våre handlinger. Vi gjør det motsatte av det vi vet er rett.

Jeg tror Ernas ektefelle trenger hjelp, og jeg tror det er et stort behov for å bygge opp tillitt. I en slik situasjon er det naturlig at den som er utsatt for grovt tillitsbrudd i en kortere periode tar mer kontroll.

Men en slik kontroll tas ikke i en nær relasjon før det er strengt nødvendig og kortene er kommet på bordet.

På det tidspunktet må den som har ført andre bak lyset tåle dette.

Skulle vi fremover få lover og regler som tilsier at verken statsråder med stab eller embetsfolk kan eie aksjer, vil det kanskje være en god ting. Men heller ikke det vil beskytte oss mot at mennesker fristes til å gjøre det motsatte av det de forstår er rett. I beste fall vil det begrense det.