Den stammende forkynneren

Den stammende forkynneren

av | 27 jan, 2023 | Svakhet, Tjeneste, tro

Kan du tenke deg en forkynner med karakteren 0 i tale og møteteknikk, som stammer og har dysleksi? Det kan Gud

Bilde: Gerd Altmann

Da Gud kalte Abraham til å gå ut fra sitt folk og sin familie, og at han ville velsigne Abraham, var både han og kona hans, Sarah, eldre mennesker. De kunne lett sett på seg selv og tenkt at dette kommer ikke til å gå.

Og det er akkurat det, det er så lett at vi ser på oss selv: hvordan skal jeg få til dette, og hvordan kan dette skje? Og så stopper vandringen med Gud opp.

Heldigvis er ikke de menneskene Gud utvalgte seg uten svakheter. Menneskelig var de ikke perfekte på noen måte. Det var nettopp noe av poenget.

Gud velsigner og gjør det som for mennesker ser helt umulig ut. På den måten viser han hvem han er.

Som med Abraham, skulle han i løpet av et øyeblikk først forandre dem. Så skulle han være med og velsigne deres trosvei.

Da Gud talte til Abraham sa han: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1.Mos.12.1-3)

Å gå ut fra sin slekt, sitt land og sin nærmeste familie er ikke lite. For Abraham var det nok av skjær i sjøen til at han kunne blitt motløs.

Ville han og kona ha kraft til å fullføre? Ville de bli rammet av sykdom? Hvem skulle ta seg av dem når de dro ut fra alt som var deres trygghet? Hva med mat? Hva med fiender? Hva med trygghet når de ble enda eldre?

I Paulus brev til Romerne kan vi lese litt om hvordan Abraham tenkte. For han var sikker på at Gud ville gjøre det han hadde lovt.

«Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli.

Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv.

Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.» (Rom.4.18-22)

Ja, for han kunne fort ha vaklet i troen og sett på sin egen kraftløse kropp eller Sarahs døde morsliv. Men det gjorde han ikke. I stedet trodde han Gud.

For en del år siden hørte jeg en historie om en forkynner som stammet. Det vil si, han stammet helt til han kom på talerstolen. Der forsvant all stamming. Jeg traff aldri denne personen, men tviler ikke på at den kan være sann.

Om du ser på livet til mange av de predikantene som det har vært vekkelse med, er det først og fremst troen på en stor Gud det handler om.

Stamming, dysleksi, dårlig karakter i møte og taleteknikk, blir mere noe de nevner for å vise hva Gud har gjort. Paulus sa det så treffende: «Skal jeg rose meg, vil jeg rose meg av min svakhet.» (2.Kor.11.30)

Jeg vet at Gud kan bruke dem han vil. Også om svakhetene ikke er så fremtredende.

Imidlertid har jeg lyst til å oppmuntre deg som nettopp har svakheter som er vanskelig å skjule.

Ikke se på dem. Ros deg av dem. Gå i tro på det Gud har lagt ned i ditt hjerte. Gå på Guds Ord. Det er Han som velsigner, stadfester, grunnfester og rotfester.

Må Gud velsigne deg!

Det handler om tro ikke alder

Det handler om tro ikke alder

av | 6 feb, 2022 | Menigheten, tro

Mange menigheter bærer preg av å være sydd sammen for unge. På den måten risikerer vi at eldre kan få en opplevelse av at deres tid er forbi. Det er helt feil signaler å gi.

«…og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.» (Rom.4.19-21)

Da Gud kalte Abraham til å dra fra sin slekt, og gav ham løfte om at han skulle få et land og bli far til en mengde folk, hadde det vært enkelt å falle sammen og tenke: – Og jeg, jeg som er så gammel. Og kona som også er så gammel. Dette går ikke!

Men som vi kan lese i bibelteksten over, er det ikke det som skjer. På tross av både sin egen og konas høye alder og gamle kropp, tvilte han ikke på Guds løfter i vantro, men ble sterk i troen ved å gi Gud ære.

For Abraham hadde forstått at det ikke var han selv som skulle gjøre noe. Det var Gud. Gud skulle oppfylle de løftene han hadde gitt. Han var mektig til å gjøre det.

Blant kristne i dag hører jeg stadig at ungdommen er menighetens fremtid. Det er kjempefint om ungdom kommer til menigheten, men at menighetens fremtid avhenger av det, er ikke Guds tankegang.

Mange menigheter bærer også ofte preg av å være sydd sammen for unge. På den måten risikerer vi at eldre kan få en opplevelse av at deres tid er forbi. Det er helt feil signaler å gi.

Gud ser ikke på alder. Han ser ikke på papirer. Han ser heller ikke på det som for oss virker umulig.

Det er troen på Jesus som gjør forskjellen. Det er det som gjør deg virksom som kristen. Uten tro er det umulig å behage Gud – enten du er ung eller gammel. Gud ser til hjertet. Ingenting annet.

Derfor er det så godt å se hvilke frukter som kom ut av Abrahams liv, som menneskelig sett ikke skulle ha de beste vekstforhold.

Abraham trodde Gud, det holdt, og Gud oppfylte sitt ord på grunn av Abrahams tro.

Derfor handler kristenlivet om tro. Absolutt ikke alder.

Stå med i bønn og økonomisk

Stå med i bønn og økonomisk

 

Det vil øke muligheten for at vi kan produsere mer, og nå flere med forkynnelse, vitnesbyrd, sanger, o.a. 

VIPPS: 634279 Konto: 0521 19 39410

You have Successfully Subscribed!