I Matteus evangeliet kapittel 24 sier Jesus noe om å gi tjenestefolket «mat (red: les Ord) i rette tid». Men hva betyr det?

Foto: Peggy und Marco Lachmann-Anke from Pixabay

Joda, det kan bety å gi et oppmuntrende ord til den som trenger det, det kan bety å gi et trøstens ord til den som er nedfor, eller det kan bety å fortelle hvor høyt Gud elsker en. Alt dette kan være «mat i rette tid.»

Ordet KAN er her et nøkkelord. For det handler helt og holdent om «mat i rette tid». Og det kan godt være at det overhodet ikke er rette tid for noe av det overnevnte.

Vi kan stille oss spørsmålet om hva som hadde skjedd om profeten Jeremia hadde sagt til det israelske folket: «Gud velsigne dere», «fred være med dere», eller «Gud elsker dere», den gang israelittene vendte seg bort fra Guds Ord? Hadde det vært mat i rette tid?

Svaret gir seg selv. Israel hadde begynt å tilbe andre guder, og levde i urett og synd.

Så selv om det er sant at Gud elsker oss, vil gi oss fred, og vil velsigne oss, så betyr det absolutt ikke at det er mat (les ord) i rette tid. Det kan tvert om føre mennesker i fortapelsen, og være ett utslag av at budbæreren er mest opptatt av å holde seg inne med tilhøreren(e).

Men det er krevende å stå ved Guds ord. Og noen ganger skal det bæres frem for mennesker i høye stillinger. Slik som da profeten Natan fikk beskjed om å gå med et svært tøft budskap til kong David.

Hvordan ville det gått om Natan ikke hadde fortalt kongen om hans store synd, og konsekvensene av den? David hadde ligget med en annen manns kone, hun ble gravid, og David sendte kvinnens mann i en krig han visste han ville bli drept i.

Om ikke Natan hadde gått til David, kunne i verste fall Gud ha forlatt kong David, og han ville gått fortapt.

Det er alvorlig å tale Guds ord. Det gjelder enten du har en evangelisttjeneste, profettjeneste, lærertjeneste eller er hyrde for menigheten din. Ordet kan sette mennesker i frihet, men det kan også fortsette å holde mennesker fast i deres synder.

Og selv om det høres så tilforlatelig ut å tale positivt og hyggelig til alle mennesker, vil det ikke nødvendigvis hjelpe noen. Det kan tvert om gjøre det motsatte.

Og for deg som står fram med vanskelige, sanne og tøffe budskap; legg spesielt merke til de avsluttende ordene i Matteus 24.45-47:

«Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.»

Hadde det vært lønnen her på jorden som var det viktige, ville kanskje hverken Natan eller Jeremia stått opp for det som var rett. Men heldigvis så de frem til lønnen i himmelen. Det må vi også gjøre.

I Hebreerbrevet 11.25-26 står det om Moses: «…idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.»