Jeg tror ikke Demas en dag sa, «Du Paulus, jeg elsker denne verden så høyt, jeg. Så nå forlater jeg deg.» Nei, jeg tror heller det var denne verdens ting og tang av fristelser som gradvis dro i ham, og til slutt var han borte fra Gud og menigheten.
Illustrasjonsfoto: Fra Pixabay
Når vi leser historien om Satan som fristet Jesus med all verdens rikdom for at Jesus skulle falle ned å tilbe ham, er det så lett å si: «Nei, jeg ville heller aldri tatt imot hele verden om djevelen tilbød meg det. Jeg vil tilbe Gud.»
Da apostelen Paulus reiste rundt og forkynte evangeliet, fikk han oppleve hvordan fristelser virker i praksis. En av hans trofaste medarbeidere, Demas, forlot ham fordi han fikk denne verden kjær.
«For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden,» (2.tim.4.10)
Jeg tror ikke Demas en dag sa at «Du Paulus, jeg elsker denne verden så høyt, jeg, så nå forlater jeg deg.»
Nei, jeg tror det foregikk over mye lengre tid. Sakte gled Demas bort fra troen og tjenesten. Etter hvert sluttet han å be, og å tenke på Guds ord. I stedet var andre ting kommet inn. Fristelser.
Helt dagligdagse fristelser. Tilsynelatende tilforlatelige ting tok over for det viktigste i Demas sitt liv.
Problemet var ikke disse tingene i seg selv, men hvordan de gradvis tok mer og mer plass i Demas sitt daglige liv.
I evangeliet sier Jesus dette på en fantastisk måte:
«Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet, og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og lysten etter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.» (Mark.4.18-19)
Det er denne lysten «etter de andre ting» vi skal være spesielt bevisst på.
I dag kan det være lysten til å tjene penger, for å ha bil, båt og hytte. Eller det kan være noe så enkelt som at du har dilla på elektriske duppeditter, duppeditter som ser så uskyldige ut at de lett kan forsvares. Eller det kan være at barnebarna dine er blitt livet ditt, eller at du holder på å kose deg i hjel med mat, drikke og andre godsaker. Og tiden du brukte på Guds Ord og bønn er nesten blitt totalt fraværende.
Det som skjer i disse tilfellene, er at Jesus blir fjernere og fjernere. Det samme blir et liv i ånden.
Hva gjør du om du er i akkurat denne situasjonen? Det er to ting. Det ene er å bekjenne det for Jesus. Det andre er å omvende seg, og begynne å lese og å høre Guds Ord igjen.
Det er her du kan hente kraft i dagliglivet, og det er gjennom Ordet Jesus renser sin menighet:
«for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, forat han selv kunne fremstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.» (Ef.5.26-27)
Eller som han sier et annet sted:
«Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Mat.4.4)
Ordet skaper tro. Og det er av tro den rettferdige skal leve. Ordet vil gi deg hjertets opplyste øyne.
Jeg tror mange problemer i kristnes liv kunne vært unngått om vi brukte tid med Jesus. I Ordet og i bønnen. På den måten blir du fylt med Hans Ånd, liv, tro og kjærlighet, og blir mye bedre rustet mot fristelsene i dagliglivet.
«Lysten til andre ting» er et underkommunisert problem i kristne sammenhenger, og en av de store grunnene til at Ordet ikke bærer frukt i våre liv.
«Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.» (Jak.1.14-15)
Takk. Dette trengte jeg.
«De mange ting» røver Ordet fra meg. Jeg har ingen andre å klandre enn meg selv.
Må du Jesus forbarme deg over meg. «Omvend meg du, så blir jeg omvendt». Ofte vet jeg hva jeg bør, men jeg er så svak. Jeg kan sitte med Bibelen i fanget og ønske å være sammen med Jesus. Likevel får mobilen oppmerksomheten. Innom nyheter, YouTube og andre apper. Kanskje noe nytt som er fint å få med seg? (det er det alltid!)
Å, Jesus, hjelp meg, frels meg!