For de som lever under vonde og vanskelige forhold, er det ingenting som skaper større glede og mot enn det kristne håpet.

Bilde: Jeff Jacobs

Da Paulus, i 1. Korinterbrev kapittel 15, forklarte hvordan han hadde kommet igjennom kamp mot ville dyr i Efesus, skrev han:

«Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver time på dagen? […..] Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg?»

Når Paulus skriver at: «Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg?», sier han indirekte at det var noe mer enn det menneskelige håp han kjempet med. Og fordi hele kapitlet handler om det evige håpet, forstår vi at det er det han tenker på.

Det menneskelige håpet ser ikke lenger enn dette livet. Det kristne håpet ser videre, mot et sted hvor det ikke skal være sorg, ikke sykdom, ikke smerte, ikke ondskap, og heller ikke død. Den troende hviler i dette håpet. Hvilken trøst!

I det samme kapitlet beskriver han hvordan Jesus hadde vist seg for mange etter sin død: «at han stod opp den tredje dag etter skriftene, og at han viste seg for Kefas (Red: Peter) og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste, men noen er døde. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.  Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.»

I bibelen knytter mange skriftsteder lidelse og håp sammen.

I brevet til Hebreerne kapittel 12, oppfordrer forfatteren oss til å ha blikket festet på Ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus, legge av alt som tynger, og holde ut i det løpet som er lagt for oss. Så viser han oss Jesus som eksempel.

«For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.»

Selv om situasjonen vår er langt fra den Jesus var i, og de fleste av oss aldri har kjempet mot synden med livet som innsats, kan også vår situasjon være trengt. Det kan være i ekteskapet. Det kan være på jobb. Det kan være i familien. Det kan være blant venner. Eller det kan være forfølgelse fordi du er en kristen.

Da er det godt å vite at disse lidelsene ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang venter oss.

Paulus hadde sin glede i det kristne håpet. Det samme kan vi. Lidelse er en del av det å være kristen. Men heldigvis er også gleden det. Gleden av å ha en full visshet om noe som en gang skal komme. Den gleden kan ingen ta ifra deg. Den vil hjelpe deg gjennom det vonde du opplever.

Noen ganger kan det nesten se ut som om de som kjemper den hardeste kampen mot synd, er de samme som gleder seg over håpet.

Må Gud velsigne deg med håp i dine trengsler og vanskeligheter!

Han er med.